Menu

DraUt bloggen

  • Veien ut av Simen Tveitereid

    Simen er en av fire som startet Harvest Magazine. Han er journalist, forfatter og hobbybonde. Han bor på et småbruk utenfor Kragerø i Telemark og har skrevet artikkelen om Veien Ut. Drømmen mange fra byen har om å flytte på landet og jobbe med hendene, finne roen og produsere egen mat.

     

    Artikkel: http://harvest.as/artikkel/veien-ut

     

  • Bruk og vedlikehold av samekniver

    DraUt.no tilbyr de originale sameknivene fra knvismed Strømeng i Karasjok. Se vårt utvalg her.
    Dette er kniver som gjennom mange år har bevist sin kvalitet og anvendelighet.
    For samene er dette er universalredskap som brukes til de fleste arbeidsoppgaver, mens det for de fleste turfolk er en trofast følgesvenn som er med på de fleste ture

    Ved å bruke kniven riktig og vedlikeholde den vil den kunne holde i flere generasjoner.

    Tips til bruk av kniven
    Den delen av bladet som er nærmest skaftet er mest egnet til grovarbeid.
    Den midtre delen av bladet er godt egnet til presisjonshugging eller oppgaver som krever kraft og presisjon. Hold langt bak på håndtaket for å fordele mest mulig av kraften frem mot bladet, og bruk kun håndleddet til hugging (ikke hele armen). På den måten har du best styring over kniven.

    Ved behov for enda større kraft til for eksempel hugging av ved eller kvist, brukes den ytre delen av bladet. Den ytre delen av bladet er også godt egnet til finarbeid som sløying av fisk, partering av slakt og lignende.

    Vedlikehold av samekniven:

    Siden kniven normalt produseres i karbonstål bør du aldri vaske den i oppvaskmaskin
    For å unngå rust: tørk alltid godt av bladet før kniven settes tilbake i slira. Ved lengre tids oppbevaring bør bladet settes inn med olje.
    Når du skal ta kniven ut og inn av slira bør du klemme sammen slira på flatsiden øverst, slik at slira ikke blir oppskåret.

    Vi har også fått tips fra en av våre kunder om at han etter mange års bruk har satt inn skaftet/håndtaket med en blanding av linolje og terpentin 50/50.

  • Kelly Kettle - en Irsk tradisjon

    Kelly Kettle er en familiedrevet bedrift, som har sine røtter helt tilbake til 1890-tallet.
    1367_2_1
    Patrick Kelly (oldefaren til dagens drivere av selskapet) lagde den aller første Kelly Kettle i sin egen vedbod. han brukte en hel kald vinter til å bygge og eksperimentere. Den første kjelen ble laget av tinn.
    Kjelen ble ferdig, og ble flittig brukt den påfølgende sommeren.

    Det viste seg dessverre raskt at tinn ikke var et ideelt materiale for disse kjelene, da den første ble alt for raskt slitt ut.
    Patrick Kelly bestemte seg derfor for å prøve å lage en modell i kobber, hvilket viste seg å være mye mer holdbart.

    Ryktet om det fantastiske kokeapparatet spredte seg raskt blant lokale fiskere, og han fikk i tillegg mange beundrende blikk fra folk som kom på besøk, blant annet fra England.

    Patricks sønn Jim (Bestefaren til dagens to direktører i Kelly Kettle) var en meget berømt fisker i sine hjemtrakter på 1950-tallet. Han hadde alltid med seg en Kelly Kettle i båten og på fisketurer, og ble etterhvert også godt kjent for å kunne koke opp vann svært raskt. Han ble en populær mann som alltid kunne stille med varmt vann på selv de kaldeste dagene.
    Produksjonen av Kelly Kettle var fortsatt kun en hobby, og de få kjelene som ble solgt ble laget på direkte bestilling.

    Jim_Kelly_RIP_seated_centre_back_enjoying_lunch_with_a_Party_of_Welsh_Anglers_on_Lough_Conn_1964_RESIZED_FOR_GALLERY

    (Jim Kelly sittende i midten bak)

     

    Neste generasjon Kelly (Padraic Kelly, faren til dagens direktører) så på 1970-tallet at antallet turister til Irland økte raskt, blant annet på grunn av raskere og enklere transport. Flere av turistene ønsket å kjøpe Kelly Kettles, og så det som en nødvendig del av sitt turutstyr.
    Padraic Kelly bestemte seg derfor for å ta steget opp fra "hobby-produksjon", om implementerte moderne produksjonsteknikker. Dette kunne gi høyere volum, lavere kostnader og dermed selvsagt økt salg.

    Frem til dette hadde kjelene kun blitt produsert en størrelse, men Padraic utviklet nå en ny størrelse. (som i dag er kjent som Trekker)

    Selv om selskapet fortsatt var en liten familiebedrift, begynte ryktet å spre seg raskt om disse unike kokeapparatene, også utenfor Storbrittania.
    Da internett kom, ble produktene for alvor kjent, og produksjonen økte stadig.

    Founding_Fathers_Padraig_Kelly__Frank_Ellis_RIP_on_the_shores_of_Lough_Conn_Ireland_1998_RESIZED_FOR_GALLERY

    (Padraic Kelly og Frank Ellis)

     

    I dag drives selskapet av Patrick og Seamus Kelly, som overtok i 2005.
    De har investert betydelige midler, og lansert flere produkter: kjelesett, Kokekarstøtte, Kelly Kettle i mellomstor størrelse og også en serie med Kelly Kettles i rustfritt stål, som i dag er de meste populære. Se alle her.

    Det som begynte som én manns behov for å lage varm drikke til lunsj har i dag blitt til en bedrift som produserer et stort antall produkter i stort volum hvert eneste år, og produktene er like enkle og aktuelle i dag som dengang i 1890.
    I tillegg er det faktisk et poeng i dagens samfunn at disse kokeapparatene er meget ressurseffektive, og skaper lite avfall.

  • Pollensesongen er i gang

    Det er nydelig å være i skogen på denne tiden av året hvor trærne står knallgrønne, og fargene begynner å komme for fullt.
    I tillegg er temperaturen perfekt for turer med eller uten telt.

    Et skår i gleden for mange er dessverre pollen. Sesongen for spredning av pollen er i full gang, noe som kan legge en demper på turgleden.

    Man kan ta en del forholdsregler slik at ikke alle turer blir ødelagt, selv om det er svært vanskelig å skjerme seg helt mot pollen.

    Et alternativ er selvsagt å legge turene til områder med lite pollen: På høyfjellet, ved sjøen eller rettt og slett til utlandet.
    Dere som er plaget av pollen vet nok godt hva dere skal gjøre, men her er noen tips:

    - Ta medisin etter legens anvisninger og start i tide, og før symptomene blir for sterke

    - Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende selv om du på enkelte dager har få eller ingen plager

    - Vask ansikt og hender når du har vært ute i høysesong

    -Skyll hår og skift putevar før leggetid

    -Solbriller ute hjelper!

    Har du noen tips, send oss det gjerne her!
    Sjekk for øvrig www.pollenvarsel.no

     

    God tur:)

  • Bålforbud i Norge

    Regler for bålbrenning i Norge:

    Åpen ild representerer alltid en brannfare. Brannfare og hensyn til innbyggernes helse, miljø og trivsel ligger til grunn for forbudet mot bål og avfallsbrenning.

    Fra og med 15. april til og med 15. september er det bålforbud i skogmark i Norge. Dette betyr at man likevel har lov til å lage bål på snaufjellet. I enkelte kommuner kan det finnes godkjente bålplasser som også kan brukes i bålforbudsperioden (noen steder står det på plakater ved disse bålplassene at man skal sende SMS til brannvesenet om man lager bål der i bålforbudsperioden). Brannvesenet eller kommunen kan gi deg svar på om og eventuelt hvor slike finnes. Kommunen kan også fastsette andre lokale bestemmelser.

    Forbudet gjelder også bålpanner fylt med ved. For øvrig gjelder brannlovgivningens alminnelige plikt til aktsomhet.

    Uforsiktig omgang med ild, som blant annet bålbrenning og grilling, er den hyppigste årsaken til skogbrann. Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet.

    Forsvarlig grilling i grillinnretning rammes ikke av forbudet.

    01607_DD_Hammock_Hengek_yer_DD_Hammock_Superlight__3

    Sikker/lovlig bålbrenning forutsetter:

    • Grunneiers tillatelse må innhentes (gjelder ikke kaffe-/pølsebål)
    • Avbrenning av bål må skje på en slik måte at det ikke er noen risiko for personer. Bålet plasseres i god avstand fra brennbar vegetasjon, materialer, bygninger og lignende.
    • Det skal være en ansvarlig person for bålet.
    • Slukkeutstyr må finnes på stedet. Ved sjø eller vann kan bøtter benyttes.
    • Det må ikke opptennes bål hvis værforholdene ikke ligger til rette.• Bruk bare tørre trematerialer. Miljøfarlige stoffer skal ikke brennes, jf. Forurensningslovens §§ 7 og 11.
    • Bålet må slokkes før det forlates.
    • Alminnelige aktsomhetsregler må utøves, slik at det ikke oppstår brann eller skade på omgivelsene, jf. Brann og eksplosjonsvernlovens § 5.

    Les for øvrig "Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn" $ 8-2: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20020626-0847-008.html

    Regler for bålbrenning i Sverige:
    Sverige har ikke et alminnelig bålforbud slik som i Norge. Kommuner og andre myndigheter kan likevel i perioder innføre bålforbud. Opplysninger om slikt midlertidig forbud legges som regel ut på kommunenes hjemmesider. Selv om det ikke er forbudt å brenne bål, er man likevel pålagt å utvise aktsomhet ved brenning i skog og mark.

    § 8-2. Bruk av ild utendørs

           Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt.

           Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet.

    http://www.draut.no

  • ”Ja. Jeg har snakket lenge om å benytte Den norske turistforenings hytter, men…”

    DraUt.no møter mange turglade mennesker med gode intensjoner, men som av mange ulike årsaker ikke kommer seg ut på de turene de ønsker. En av årsakene er at man ikke er en fjellgeit som har overnattet på alle hyttene og kjenner foreningens interne kodeks.

    Her kommer hurtigversjonen om hva som gjelder for bruk av hytter.

    Det finnes 3 typer overnattingshytter

    Ubetjent hytte (5–25 sengeplasser)
    Dette er mindre hytter som enten er låst med DNT sin standardnøkkel eller er åpne. Det finnes også av og til noen ekstraplasser i sikringsbua. Hyttene skal være utstyrt med senger og dyner/tepper, kokemuligheter med kjeler, dekketøy og ved.

    Selvbetjent hytte
    Som ubetjent hytte, men med et rikholdig matvarelager med middagsretter, pålegg, knekkebrød og lignende, som kan kjøpes på hytta. Hyttene er åpne eller låst med DNTs standardnøkkel, og kan ha hyttevakt i sesongene.

    Betjent hytte
    Disse drives av et vertskap. Servering av måltider (ofte trerettersmiddag samt vin/øl-rettigheter) og overnatting på to- til firemannsrom eller sovesal. De fleste hyttene har enkel, god standard med strøm, dusj og tørkerom for turtøy. Flere av de betjente hyttene har et ubetjent eller selvbetjent tilbud utenfor sesong.

    Nødbu 
    Dette er ulåste buer/små hytter uten madrasser og dyner for overnatting. Som regel er det ved til oppvarming og propan til koking. Ofte er det òg sengebrisker på nødbuene slik at man kan overnatte dersom man har med sovepose og liggeunderlag. Ei nødbu nært sivilisasjonen blir som regel brukt som «dagshytte» – et sted man hviler, varmer seg og spiser matpakka.

    Hvem kan bruke hyttene?

    Alle kan bruke DNTs hytter. Ingen avvises selv om hytta er full. På hytter uten vertskap må minst én i følget være medlem for å få leid den spesielle DNT-nøkkelen.

    Hva koster det å bo på hyttene?

    Et opphold på ei turistforeningshytte koster alt fra 100–200 kroner for overnatting på ubetjent hytte, til rundt 700 kroner for full pensjon på betjente hytter (medlemspris).

    Sjekk prislisten for DNT Oslo og Omegns hytter i de største fjellområdene i Sør-Norge. Vær oppmerksom på at turistforeningshytter andre steder i landet kan ha andre priser. Priser for de enkelte hyttene kan du finne på UT.no. Det finnes også mange ulike rabatter. 

    Smarte råd fra DraUt.no:
    Sjekk alltid på ut.no om spesielle ting med hyttene du vil besøke. ( Åpningstider, krever den spesialnøkkel, er den bemannet, er det lov med hunder osv…)

    Fyll opp ovnen med ved før du går

    Sjekk om du bør bestille plass (2 eller flere døgn på betjent hytte)

     

     Innlegget er hentet fra Den norske turistforeningens sider. Les mer om DNT her:
    http://www.turistforeningen.no/hytter/

     

    Send oss gjerne tips om det er noe du vil at vi skal skrive om!

     

     

  • HISTORIEN OM SAMEKNIVEN

    Samekniv

    Samekniven eller Finnekniven som den også blir kalt har først og fremst vært et viktig verktøy i hverdagen for Samene. I en hverdag som besto av mye jakt, fiske, bygging og bål så måtte verktøyet være allsidig. Stor nok til å hugge kvister og ved med, men følsom nok til å kunne flå et dyr.

    Les videre

  • Størrelsestabell Scarpa Alpint/telemark

    Hvilken størrelse skal jeg velge i telemark eller alpinstøvler?
    Bruk tabellen nedenfor for å orientere deg om størrelsen du trenger.

    Tabellen til venstre er størrelsene som brukes på Scarpa sine Touring, Randonnee, og Telemarkstøvler.

    Scarpa MP European UK
    21,5 35 2,5
    22,0 35,5 3,0
    22,5 36,0 3,5
    23,0 37,0 4,0
    23,5 37.5 4,5
    24,0 38,0 5,0
    24,5 38,5 5,5
    25,0 39,0 6,0
    25,5 40,0 6,5
    26,0 40,5 7,0
    26,5 41,0 7,5
    27,0 42,0 8,0
    27,5 42.5 8,5
    28,0 43,0 9,0
    28,5 43,5 9,5
    29,0 44,0 10,0
    29,5 45,0 10,5
    30,0 45,5 11,0
    30,5 46,0 11,5
    31,0 47,0 12,0
    31,5 47,5 12,5
    32,0 48,0 13,0

Vare 21 til 28 av totalt 28

Side:
  1. 1
  2. 2
  3. 3