Menu

Ukategorisert

  • Tramping på New Zealand - av gjesteblogger Hanne J. Haavik

    Tekst og foto: Hanne J. Haavik.
    Hanne deler sine tanker fra en Tramping-tur på New Zealand.

    Jeg slenger på meg sekken, hopper oppi de våte turstøvlene som ikke har rukket å tørke fra forrige tur, og fester en hodelykt rundt hodet. Det er bekmørkt og vi skal bestige toppen av Umukarikari Range.

    Tramping er kiwiene (new zealenderne) sitt ord for hiking. Skog- eller fjellturer, og mulighetene for nettopp rekreasjon er mange i dette vakre landet. Jeg tok meg en tre-dagers tur inn i mektige Kaimanawa Forest Park, som ligger sentralt på Nordøya. Den siste dagen gir endelig lønn for strevet. Det å stå opp kl. 04.30 for å pakke ned telt, pakke sekken atter en gang, få i seg en kjapp frokost for så å begynne enda en ny stigning, vil vise seg å være så definitivt verdt det.

    Den som venter på noe godt
    Stillheten er virkelig til å ta og føle på. Vi har stått opp før dyrelivet, vi er langt inn i villmarken og mørket hjelper på. Foruten stjernene, er det eneste jeg ser den lille rundingen, som hodelykten min lyser opp foran meg. Jeg begynner å kjenne på kroppen at jeg har trasket nedover, oppover, bortover, mer oppover samt krysset elver og buskas med sekk i to dager.

    Vi nærmer oss toppen og jeg titter igjen opp mot himmelen. Stjernene og nattehimmelen har aldri vært klarere. Det er ingen plasser i nærheten som kan forstyrre og lysforurense dette uendelig store som ligger over oss. Himmelen har aldri før føltes så massiv, så nærme. Jeg føler meg med ett veldig liten i det jeg prøver å skjønne hvor stort dette universet vi er en del av faktisk er. Store tanker flyr rundt i hodet. Jeg klarer ikke å slutte å smile, og smilet kommer stadig tilbake når jeg tenker på denne turen.

    Majestetiske opplevelser
    Sola begynner å lyse opp horisonten som vi nå har full utsikt over ettersom vi nærmer oss toppen av Umukarikari Range. Jeg fortsetter å traske oppover. Fokuset mitt er ikke lenger på å unngå å gå i hælene på, eller krasje inn i, mannen foran meg. Ei heller er fokuset ned mot bakken for å forsikre meg selv at jeg ikke snubler i en utilpass, stor stein.

    Tramping 1

    Nå er blikket mitt festet ut mot naturen, mot himmelen. Mot sola som ikke viser seg enda, men som er i ferd med å ulme opp skyene i horisonten og lager silhuetter av fjellene rundt oss. Det begynner å lysne og vi har snart ikke bruk for hodelyktene lenger. Jeg kan se skyene, som nå er under oss, mellom fjellene, innover dalene. Hæ, er vi over skyene!? Jeg føler meg mektig.

    Jeg har hørt snakk om den gylne time, og jeg begynner å forstå hva som menes med det. Lyset er helt magisk og bringer frem store følelser inni meg når det gikk fra å være bekmørkt til at horisonten begynte å ulme, med sola liggende bak på lur, og omsider bli lysere og lysere, før sola til slutt gjør sin oppgang. Jeg glemmer at kroppen er sliten. Jeg har bare tanker på hvor vakkert det er rundt meg. Hvor vakker moder jord faktisk er. Øynene åpnes på et nytt nivå. Og som bestilt, står sola opp i dét vi når toppen.
    Tramping2

    Nå som sola har stått opp har jeg full oversikt over hele landskapet som omgir Kaimanawa Forest Park: Lake Taupo, Turangi, Kaimanawa fjellene og vulkanene Mt. Ngauruhoe og Mt. Ruapehu (hvor den mer berømte turen Tongariro Alpine Crossing går mellom). Sola følger oss hele veien fra toppen og ned til Turangi, hvor vi startet for tre dager siden.
    Tramping3

    Noe alle bør oppleve
    Det å bestige toppen av Umukarikari Range, som ligger 1561 meter over havet i det sola står opp, er per dags dato det vakreste jeg noen gang har opplevd. Moder natur viste seg virkelig fra sin aller fjongeste side. Naturen, vår evige følgesvenn. Den er så vakker, så vakker. Og trampingen gjorde at jeg følte meg fortjent til dette vakre åsynet. For en belønning! For en rekreasjon! Det er dette som må være hashtag balsam for sjela.
    «Naturen gir alle mennesker mulighet til å bli lykkelige, bare de forstår å benytte den.»

    – Claudius Claudianus

    Dagens preken fra meg blir altså: Kom deg ut, bort fra sivilisasjonen, inn i skogen eller opp til de mange fjelltopper! Store eller små. Belønningen er stor, vakker og ikke minst innsiktsfull.

  • Fiske med Kajakk i utlandet :-)

     

     

  • Hvordan bruke en tarp/duk som telt?

    Elise Theoline gir oss en enkel innføring i hvordan du bruker din tarp/duk som telt sommer som vinter. Det gjør at du slipper å bære med telt på tur. DraUt.no er spesialiter på tur- og ekspedisjonsutstyr og har telt, tarp og hengekøyer for et liv ute.

    Lenker til DraUt.no:
    Se Soveposer
    Se Hengekøyer
    Se Tarper / duker
    Se Telt
    Se Tur- og sportsutstyr

  • Hundekjøring - en spennende debut!

    DraUt.no samarbeider med ekteparet Skagøy, som driver bloggen "Et liv ute".
    I tillegg til å være friluftsmennesker på heltid og bloggere, er de også nominert til "årets Villmarking 2015".
    De deler sine tanker og erfaringer med DraUt.no sine lesere.
    Her er et innlegg om hvordan de opplevde sin første erfaring med hundekjøring.

    Hundekjøring - en spennende debut!

    Vi (Andreas og Elise Theoline Skagøy) har lenge hatt lyst til å prøve hundekjøring! Det er et eller annet med disse tykkpelsede, firbente kosebamsene av noen polarhunder, som har en mystisk tiltrekningskraft på oss begge.
    Begge har vi vokst opp med hunder, og er fostret opp med gleden av en firbent venn.
    Men enda står en stor hundedrøm igjen, å få kjøre avgårde gjennom skogen bak et ekte hundespann!
    Kjenne suset fra vinden, når spannet kommer opp i fart, mens vi ser busker og trær fyke forbi oss, der vi styrer vår egen lille flokk inn i nytt landskap.
    Frysningene iler seg oppover ryggraden bare vi tenker tanken.
    Og så, i skumringen, en rolig Desemberdag, sitter vi i bilen på veg til BIRK HUSKY for å prøve ut denne drømmen vi har båret på sammen. Benedicte Beddari, en bekjent fra Universitetet i Tromsø, har vokst opp på dette senteret for hundekjøring, mat og storslåtte arktiske opplevelse. Hun har invitert oss med ut på en kveldstur sammen med kjæresten Thomas, og et annet vennepar. Vi vet ikke helt hva vi kan forvente, men vi gleder oss fryktelig, så mye at vi sitter tause gjennom det meste av bilturen.
    Vel fremme treffer vi Benedicte og Thomas. Snart er også de siste to, Martin og Andrea, på plass, artig å bli kjent med nye flotte folk, etter å ha vært isolert i store deler av høsten.
    Vi snører på oss gode, varme Nesnalobber, og guides ut i den enorme, lyssatte hundegården.
    I gården står et stort antall huskyer, festet til hvert sitt hus fylt med halm. Alle har navn, og her finnes både Ole Einar Bjørndalen og Therese Johaug, samt en haug andre godt trente bikkjer.

    1

    I midten troner en gigant, ved sitt eget hus. En okse av en hund, en vakker hvithårete Pyreneer, som har jobben som bjørne-vakt her på bruket!
    Vi settes snart i arbeid med å klargjøre en av de tre sledene. Med litt hjelp, og god instruksjon, ender alle hundene til slutt ferdig i seletøyet, foran sleden.

    2

    Vi er tilsammen tre par, med hver vår slede, som vi kan bytte på å kjøre.
    Elise Theoline setter seg ned i sleden, som er dekket av et varmende reinskinn.
    Fremre anker tas opp og plasseres i sleden. Med begge bena trygt plassert på hver sin meie, blikket festet fremover i løypa og kroppen fylt til randen av forventning, får vi hjelp til å løsne det bakre ankeret.

    3

    Momentant drar de fem hundene sleden med oss to ferskingene avgårde. Vi kjører i midten, med Tom og Benedicte foran oss. Det tar litt tid å komme inn i bremsingen, og Elise Theoline må tåle noen rykk og napp der vi farer langs løypa.
    Så, etter en stund, når kroppen er blitt litt vant, hodet begynner å slappe mer av, og ferden går i jevnere drag innover skogen, kommer lykkefølelsen.
    Dette var over all forventning!!

    4

    Jeg løfter hodet, og ser konturene av tretopper der oppe. Trestammene farer forbi på begge sider, mens bikkjene stadig drar helhjertet der fremme. Vinden stryker over huden i ansiktet, lyden av sleden som sklir over snøen blander seg med lyden av pustingen til de fem firbente. Hvorfor i all verden har vi ikke oppsøkt dette før?
    "Hvorfor i all verden har vi ikke oppsøkt dette før?"
    Elise Theoline og jeg bytter plass, så fortsetter ferden. Tiden står nærmest stille, mens vi kjenner oss stadig mer i ett med hundene der fremme. Sammen er vi vår egen lille flokk, syv stykker på eventyr i furuskogen. Ulike arter, men med samme hjertelag for utelivet.
    Til slutt hever Tom hånden sin, og stopper sledetoget. De fire andre hundekjørerne ser ikke slitne ut i det hele tatt, mens vi to ferskingene har fått god puls etter turen. Det må være en salig blanding av anspennelse og begeistring.

    5

    Bål fyres, kaffen settes på kok og reinskinn rulles ut. Vi samles rundt bålet, for en herlig måte å møte nye venner på!

    Andrea fisker opp ei tørka reinsdyr-ribbe, som sendes villig rundt i forsamlingen. Stille andakt en stund, tørkakjøtt, kaffe og sjokolade, kveldsmat for konger. Etterhvert som praten går, finner vi ut at Andrea og Martin bor i Tromsø, og at jeg og Martin har tjenestegjort samme sted i førstegangstjenesten. Tom er jeger og friluftsmann fra New Zealand, men har bodd en stund her oppe og jobbet med hundekjøring.
    Noen av hundene lirer av seg et par saftige gloser, der de står ved lina. Det er visst løpetid på gang i flokken, noe hanhundene ikke lar gå upåaktet hen.
    Været er ganske mildt, og vinden suser i tretoppene. Flammene slikker opp etter veden, og varmer nye kopper svart kaffe. Det er kveld, mørketidskveld. Med huskyer, gode mennesker og stor natur. Kan man egentlig ønske seg så mye mer enn det?

    67

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Når bålet begynner å dø ut, og kvelden eldes, er det dags for tilbaketuren. Alt gjøres klart, og vi får på ny fart i sledene.
    Det er utfordrende å få dreisen på både bremsing og svinging, der vi humper langs løypa tilbake mot Melkefoss. Men det går på et vis, og litt etter litt øker mestringsfølelsen.
    Over en liten bakketopp, åpenbarer ei stor, åpen myr seg. På veg ned og ut på flata, tar løypa en uventet høyresving. Jeg hopper over på høyre meie, og lener meg inn i svingen, for å styre sleden, som stadig nærmer seg et furutre midt i svingen.
    Med ett ser det stygt ut, treet nærmer seg mer og mer, og jeg sliter med å få nok sving på sleden.
    I kampens hete havner en nybakt hundekjører, løpende på siden av sleden, vill i blikket, med pulsen stigende rakt mot kokepunktet.
    "I kampens hete havner en nybakt hundekjører, løpende på siden av sleden, vill i blikket, med pulsen stigende rakt mot kokepunktet."
    Gjennom de få sekundene løpingen foregår, med begge vottene i et hardt grep om håndtaket, i et ærlig forsøk på å tvinge sleden til høyre for treet, er det som om kroppen vekkes til live. En sterk følelse av livskvalitet, natur og skjerpede sanser. Så responderer sleden, og går klar av treet før den trygt kan fortsette den opplevelsesrike ferden.

    8

    Lettet pustes det ut i kvelden. Sammen farer de tre sledene over myra. Midt ute på den hvitkledde flaten, flyr det opp en stor flokk ryper. Hodelykten følger flaksende vingeslag mot himmelen, der fuglene legger kronen på verket, i dette eventyret av en sledetur.
    De siste meterne til hundegården er ren nytelse. Så stanser alle, fem spreke hunder og to fornøyde førstereis-hundekjørere. Anker settes ut, hundene tas til sine respektive hus, og utstyret henges opp. Rundt oss lyses hundene opp av flomlyktene. Det er ikke fritt for at Husky-hjertet banker ekstra nå, selv hos fuglehund-eiere som oss. Kanskje vi må skaffe oss et par slike?
    Vi får se, hvis Tuva vil ha en ny venn, så kanskje?
    Uansett, hundekjøringen har gitt mersmak. For en fantastisk måte å oppleve naturen på.
    Som en del av en flokk, farende gjennom skogen, føler man virkelig at man får lov til å gå i ett med landskapet rundt.
    Benedicte og Tom inviterer oss inn på te, biscotti og skotsk, en finfin avslutning på en nydelig kveld.
    Ps! Vil du prøve hundekjøring?
    BIRK Husky AS, tilbyr guidede turer i mange varianter. De gir deg muligheten for å oppleve flotte hunder, overnatting og deilig mat i hjertet av Pasvikdalen. Anbefales!

    Tekst/Foto: Andreas & Elise Theoline Skagøy

  • 10 ting vi (nesten) alltid har i sekken

    Når man har reist litt på turer i skog og fjell, finner man etter hvert noen tips og triks, som man tar med seg videre på reisen. Små hemmeligheter om hvordan man fyrer bål i ruskevær, overlister viltet, eller sørger for å navigere seg tryggere frem gjennom terrenget.

    Med flere turer blir man også mer bevisst på hva man pakker i sekken. Mye kuttes ut, mens noen favoritter (nesten) alltid blir med. Velbrukte ting som gjør livet lettere, som motiverer en sliten kropp og bidrar til å oppsøke eventyrene.

    Her er de beste tipsene fra våre gode samarbeidspartnere Andreas og Elise Theoline Skagøy fra "Et liv ute":

    1. Jervenduk Orginal.

    En fantastisk turkamerat, som gir både ly, varme og tak over hodet. Vi bruker to duker, som vi setter sammen med glidelås, og spenner det opp til en gapahuk. Innsiden av duken reflekterer varmen godt, og smarte åpninger gjør det mulig å bruke den som poncho.
    I tillegg holder den i årevis, selv med aktiv bruk.

    2. Teltlykt

    Spesielt vinterstid, er godt lese og arbeidslys et savn. Vi har gjerne med hodelykt, men setter stor pris på ei lykt som kan henges opp, og som kan  lyse opp hele gapahuken, teltet eller koia.
    http://draut.no/turutstyr-sportsutstyr/hodelykter-lys

    3. God kaffe.

    Det finnes vel knapt den tilstand som ikke kan kureres med god kaffe!
    Når man er sliten, våt og kald, gjør det underverker å fyre opp en rykende varm kopp.
    «Det finnes vel knapt den tilstand som ikke kan kureres med god kaffe!»
    http://draut.no/turutstyr-sportsutstyr/spise-og-koke-ute/mat-og-drikke?brand=3371

    4. Ei god bok.

    Vi leser mye på tur, og drømmer oss gjerne bort gjennom sene kvelder. Ei god bok er en verdifull turkamerat. Legg igjen boka, når du farer forbi ei koie, så kan andre vandrere få glede av den også!

    5. Førstehjelpspakke – gjerne hjemmesnekra!

    Førstehjelpssaker må man ha! Vi har tømt etuiet til en «kjøpepakke», og laget en egen pakke selv. Den inneholder blant annet følgende: Sterilt kompress, sportstape, saks, pyrisept-salve og fucidin, sutur, strips, kanyle, bandasje og enkeltmannspakke. I tillegg har vi med Paracet, Ibux, og helst også noe sterkere smertestillende. Har vi fått bruk for den? JA!
    Dersom du ikke ønsker å lage din egen, kan du finne noen ulike her: http://draut.no/turutstyr-sportsutstyr/utstyr/forstehjelp-pleie

    20140818_022100-1024x996

    6. Komablanding – Tørket frukt, mandler og sjokolade.

    Da jeg (Andreas) var grensejeger i førstegangstjenesten, lærte jeg verdien av en god komablanding. Når man blir veldig sliten, sulten og trøtt, blir man lett sløv og ukonsentrert. Da hjelper det med energirik snacks og en god dose vann. Vi blander nøtter, sjokolade og tørket frukt i en pose, og bærer den i jakkelomma underveis.
    http://draut.no/turutstyr-sportsutstyr/spise-og-koke-ute/mat-og-drikke?brand=3384

     

    7. Ullgenser.

    En god ullgenser blir fort din beste venn på tur! Min er hjemmestrikket av mamma, enkel, god og varm. Den holder i årevis, når jeg er flink å reparere små skader underveis.

    IMG_2598-1024x676

     

    Dersom du ikke har en god strikker i familien, kan du finne noen fine gensere her: http://draut.no/herrer/gensere

     

    8. Aquashure.

    Et suverent lim, som funker fjell! Til reparasjoner av klær, telt, sko, bindinger, fiskeutstyr og det meste annet. Aquashure fås kjøpt i flere sportsforretninger.

     

    9. Kamera.

    Om du liker å ta bilder, gir et kamera mulighet for nye turopplevelser. Vi bruker stadig mer tid på å ta bilder, som vi henter frem og knytter minner til, i tidene som kommer.

     

    10. En skarp kniv.

    Kniven ligger alltid klar, og brukes flittig. En skarp og god kniv er en trofast følgesvenn på tur.
    http://draut.no/catalogsearch/result/?q=kniver

    IMG_3216-1024x600

     

    Tekst/Foto: Andreas & Elise Theoline Skagøy

  • Langrennstid - tid for å slipe teknikken

    Hei, snøen har falt og løipene er preppet. Da kan det være greit og få noen tips til stive bein fra i fjor om du ikke har trent rulleski i hele sommer. Med en serie med 10 teknikkvideoer fra Norges Skiforbund om langrenn får du se gode klipp av de beste langrennsløperne og du får tips til å utvikle din egen teknikk.

    Kunnskapen til de norske landslagstrenerne og landets beste teknikkeksperter. Her presenteres de viktigste teknikkene som benyttes innen Langrenn «Vi ønsker at utøverne har så god grunnteknikk som mulig når de kommer på landslaget», uttaler Løfshus.






    Knallpakke fra Åsnes Knallpakke fra Åsnes for lange og korte turer i og utenfor løyper

    Se alle ski her

  • Våre turvenner Andreas og Elise Theoline på vei til Indre Troms

    Vi har tatt farvell og ønsket god tur til våre turvenner Andreas ogAndreas & Elise Theoline som opplever et år med eventyr ute! Her kan du se hva de skriver før de drar ut:Indre Troms er kommet for tur! Et mektig fjell-landskap som strekker seg langs riksgrensen, med dype daler og viden kjente røyevann. Vi har gledet oss masse til denne turen, hvor vi sammen med Sossi og Frida skal ut på eventyr.

    470669_10151330630995526_114488001_o

    «Kommer vi til å se jerv?»

    Kommer vi til å se jerv? Får vi drømmejakta på vinterrypa? Finner vi storrøya i islagte fjellvann? Det svirrer mange tanker i hodet, som først blir besvart når turen er over. Inntil da hviler spenningen over vår lille flokk.

    Skjermbilde 2015-01-16 kl. 15.46.29

    Før turen har det vært mye logistikk og forberedelser. Vi har til tider slitt med å få alt på plass, og har derfor blitt litt forsinket. Alt i alt er vi overmodne for ensomme høyfjellsdager, og har på vegen dit lært enda ei nyttig lekse i planleggings-faget.
    Spesielt har det vært vanskelig å få på plass til noe hundeutstyr vi manglet, nå når vi skal ha med to huskyer og møte et iskaldt klima sammen.

    «Draut.no gav oss hjelpa vi trengte»

    IMG_20150116_125033

    Da hjelper det godt på, å ha en god turkamerat med mye erfaring. Dette har vi fått i Filip og Christian, som driver Draut.no. De har kombinert en super nettbutikk med god kunnskap og ekte engasjement. Blant mye annet, skreddersyr de pakker til ekspedisjoner og turer i alle varianter. Vi fortalte dem hvor vi skulle, og at vi manglet diverse før vi var klare til å dra.

    Nå har pakken ankommet. Med sin erfaring og sitt gode utvalg, har de sydd sammen en pakke med utstyr vi trenger på vår ferd inn i fjellet!

    IMG_20150116_123525

    Mat og drikke hos DraUt.noIMG_4677

    Brynje boxer for damer og menn

    IMG_4705

    Her i Ulljakke fra Brynje: Alt av Brynje

    Kroppen er feita opp, kartet er studert, forventningene er høye, og vi er klar for eventyr!

    Vi høres i Mars

    Andreas & Elise Theoline
    Her finner du nettsiden dere!

  • One of those days 2 - Candide Thovex

     

  • Moonlight mountain gear ski og skiutstyr hos DraUt.no

    ski-header-moonlight-draut

    DraUt.no har gleden av å selge Moonlight Mountain Gear skis i Norge

    Det nye norske toppturmerket som leverer superlette ski for turer høyt opp og raskt ned.
    DraUt.no spesialiserer seg på kvalitetesmerker og støtter opp om norske varemerker som hevder seg i verdensklassen!

    Moonlight ski leverer 3 ulike lettvekts-modeller. Skimodellene heter Powder, All-Mountain og Butterfly. De er laget av en hybridskumkjerne og formel 1 gradert karbon.
    Moonlight forteller oss at alle skiene er bygget med fokus på at alle nivåer skal ha full glede av skiene og en optimal blanding av stivhet, letthet og fleksibilitet. Dette betyr at de fungerer fint for alle nivåer av skiløpere.

    Moonlight Mountain Gear har selv tatt skiene inn i Freeride World Tour konkurranser. Beste resultat så langt er 4. plass i Pitztal Wildface med den lette Powder ski modellen!

    Moonlight har hatt to hovedmål med skiene:

    Vårt mål er å lage skiene som vil gjøre at du føler deg som en bedre skiløper.
    De må være veldig lette, men likevel stabile under høyere hastighet.

    Som en av testerne fra Friflyt sier: "
    "Jeg har aldri prøvd så brede ski som er så gode å gå motbakke med, selv om jeg vet slike ski fins." Friflyt 2014

    Se skiene i butikken her.

    moonlightskis_allmountain
    Moonlight All-mountain

    Lengde 170 cm 179 cm 187.5 cm
    Vekt 1350 gram 1470 gram 1610 gram
    DIMENSJONER 128-99-116 133-104-121 136-107-124
    SVINGRADIUS 24 24 24
    PROFILTYPE easy turn rocker easy turn rocker easy turn rocker
    GROOMERS
    PUDDER
    PARK
    HALFPIPE
    ALL MOUNTAIN

    moonlightskis_butterfly

    Moonlight Butterfly

    LENGDE 179 cm 170 cm
    VEKT 1470 gram 1350 gram
    DIMENSJONER 133-104-121 128-99-116
    SVINGRADIUS 24 24
    PROFILTYPE easy turn rocker easy turn rocker
    GROOMERS
    PUDDER
    PARK
    HALFPIPE
    ALL MOUNTAIN

    moonlightskis_powder

    Moonlight Powder

    LENGDE 179 cm 187.5 cm
    VEKT 1690 gram 1780 gram
    DIMENSJONER 144-115-135 146-118-138
    SVINGRADIUS 26 26
    PROFILTYPE easy turn rocker easy turn rocker
    GROOMERS
    PUDDER
    PARK
    HALFPIPE
    ALL MOUNTAIN

     

    Se også Moonlight hodelykter her.temabilde

  • Slik bruker du Kart og kompass

    Kart og kompass kan være forvirrende og ikke minst litt flaut og innrømme at man ikke behersker. Lær deg kart og kompass.
    Det å kunne ta ut en kompasskurs bør alle som ferdes ute i naturen beherske. DraUt.no har funnet frem to enkle videoer som gir en god innføring i bruk av kart og kompass og det å ta ut kompasskurs.

     

    Som DinSide.no skriver i sin artikkel er det aller beste å gå ut å prøve i praksis!
    Ta et område du er litt kjent i, gjerne ditt eget nærmiljø slik at du kan sammenligne informasjonen på kartet og omgivelsene, det er nøkkelen til å bli en kløpper på kart og kompass.

    Og du... det er aldri for sent å lære kart og kompass.

     

    En video til om å ta ut en kompasskurs:

    Se våre produkter her: www.DraUt.no

Vare 1 til 10 av totalt 11

Side:
  1. 1
  2. 2