Menu

Tips & triks

  • Fem rimelige utstyrstips til kajakkturen!

    Tekst og Foto: Andreas og Elise Theoline Skagøy

    Fem rimelige utstyrstips til kajakkturen!

    Siden mai ble til juni, har vi fartet rundt i vakre Vesterålen og Lofoten med kajakk. Været var elendig de første tre ukene, men snudde heldigvis til vår fordel, før vi ble alldeles værsyke. I tiden som har gått under solen, har vi fått muligheten til å se den ville naturen åpenbare seg fra sin beste side.

    Det har blitt mange en pen haug med gode opplevelser allerede, når vi nå sitter i Svolvær, med stø kurs langs den sørlige kysten av Lofoten. Ute-årets siste langtur startet ved Raftsundbrua, og vi skal padle oss gjennom et fortryllende øyrike, helt frem til august tar over stafettpinnen. Sommermånedene i kajakk markerer avslutningen på et langt, og lærerikt prosjekt, som startet med reinsjakten på sensommeren i fjor.

    Dette er «Et liv ute», livskvalitet på høygir!

    Kajakkene leide vi hos studentenes kajakkklubb i Tromsø, så vi har sluppet å investere i mye utstyr til denne reisen. Likevel er det alltids ett og annet som må ordnes før starten på et slikt sommereventyr.

    Noen små og rimelige saker, har bidratt stort til å gjøre kajakk-hverdagen vår enklere.

    Her er seks eksempler på smarte og billige utstyrstips, til deg som skal sveve på vannspeilet i sommer:

    1. Seilerhansker

    Disse gir godt grep om åra, og er veldig gode å padle med, samtdig som de holder hendene varmere. Vi kjøpte våre for noen få tiere på Biltema. De har vært mer enn solide nok så langt.

    2. Rensende vannflaske

    På turene våre besøker vi ofte små øyer og viker, på jakt etter ferskvann. Noen ganger kan det være vanskelig og finne rent, rennende vann, og da kommer denne saken til sin rett!
    Den smarte vannflaska har et innebygget vannfilter, som sørger for at du får det vannet du trenger på tur. Du finner den på draut.no

    3. Vanntette pakksekker

    Gjør deg selv en stor tjeneste, og hold pikkpakket ditt tørt underveis på padleturen. Selv om kajakkprodusenten sier at skottene (pakkrommene i kajakken) er vanntette, er de sjelden det, 100%. I tillegg kan du bare regne med at vann kan komme inn under på/avlasting, spesielt i tilfelle regnvær. Vanntette pakksekker gjør jobben, og sikrer at alt du vil beholde tørt, holder seg tørt. I tillegg gjør pakksekkene at du holder bedre orden i sakene, og har kontroll på utstyret ditt. Vi bruker våre til praktisk talt alt av friluftsliv.
    DraUt.no har noen gode pakksekker, som funker året rundt!
    For eksempel Piteraq Isortoq eller Sea to Summit 

    3. Flytende nøkkelhank

    Noe man raskt lærer seg etter å ha padlet litt, er at ting synker! Vi fester derfor nøkler, GoPro, og andre ting vi er redde for, til noe som holder det flytende. Det kan du enkelt lage selv med litt tau og en isoporbit, eller du kan kjøpe den billig på Biltema, Jula og lignende butikker.

    4. Liten og lett brenner

    Elise Theoline og jeg bruker to typer brennere til alt friluftsliv vi driver med. En kraftig multifuel, som går på bensin, og en liten, lett brenner, som får plass i lomma.
    Den siste er super til sommerbruk, og til korte turer, for eksempel i kajakk. Vår er fra Eagle, men Du finner flere god brennere hos DraUt.no
    Hva er vel bedre enn å koke seg en varm kopp kaffe på en holme i havgapet, mens du nyter midnattssola?

    5. Svamp og håndkle

    Padler du, blir du fort våt, og det samler seg gjerne litt vann inni båten. Vi har en enkel svamp i hver av farkostene, som vi bruker til å tørke kajakkene innvendig. I tillegg har vi med en mikrofiber-håndduk, som tar til seg mye vann, og er svært lett å tørke i sommersola!
    Svampen koster en slikk og ingenting på Biltema. Håndkleet koster for eksempel 169kr på draut.no.

  • Hvordan bruke en tarp/duk som telt?

    Elise Theoline gir oss en enkel innføring i hvordan du bruker din tarp/duk som telt sommer som vinter. Det gjør at du slipper å bære med telt på tur. DraUt.no er spesialiter på tur- og ekspedisjonsutstyr og har telt, tarp og hengekøyer for et liv ute.

    Lenker til DraUt.no:
    Se Soveposer
    Se Hengekøyer
    Se Tarper / duker
    Se Telt
    Se Tur- og sportsutstyr

  • Et liv ute – sammen med barna!

    Tekst og foto: Andreas og Elise Theoline Skagøy.

    I en verden hvor TV, internett, spillkonsoller og Ipad lett lokker unge og gamle inn i en mer inaktiv tilværelse, er det avgjørende at hverdagsfriluftslivet får mulighet til å bli en naturlig arena for hele familien.

    Elise Theoline og jeg (Andreas) brenner for å se samfunnets yngste finne glede i små og store villmarkseventyr. For oss finnes det knapt noe bedre sted for mestring, som det veldige skaperverket.

    Som ungt ektepar ser vi mer og mer hvor stor mulighet vi har til å påvirke barn og unges friluftsvaner på en positiv måte.

    Sammen håper vi å kunne bidra litt til å inspirere småbarnsforeldre, onkler og tanter, voksne i skolen og barnehagen, og alle andre som omgås barn, slik at de tar barns friluftsliv på alvor, og lærer dem å sette pris på den komplekse, vidunderlige naturen som omgir oss!

    Her er våre ”5-på topp” frilufts-tips, til små eventyr med barna!

    1. La barna sette premissene!
      Før tur: Ta de med i planleggingen, finn ruten sammen, lag matpakke og lær dem å pakke sekken.
      Underveis: Ta turen i barnas tempo, og sørg for koselige pauser med lek og litt ”motivasjons-snacks”.
    1. Finn på noen spennende prosjekter sammen med barna.
      Sett garn sammen, lag mat i kokegrop eller 7-steinsovn, gå på ”ekspedisjon” oppover langs ei spennende elv eller bygg en snøhule sammen.
      Gi barna noen prosjekter å se frem til, og begynn med enkle ting som lett lar seg gjennomføre.
    1. Ta barna med på isfiske!
      Isfiske er en forholdsvis enkel, men samtidig veldig spennende utfordring å mestre sammen med barna. Finn gjerne et vann med god bestand av abbor eller røye, eventuelt kan du sette ståsnøre/sniker på for eksempel ørret eller laksevann. Husk for all del varme klær, liggeunderlag og noe varmt og drikke.

    isfiske

    Isfiske er kjempegøy for barna! Mestringen er stor når de får dra opp sin første fisk fra ishullet. Abbor og harr er fine målfisker for unge storfiskere på vinterisen!

     

    4. Meld dere inn i barnas turlag!
    DNT har en egen barneforening, som arrangerer mye spennende for de yngste. Du finner dem gjennom DNT´s nettsider (https://www.dnt.no/barn/)

    snøhule

    Barnas turlag - DNT´s egen barneforening - er aktiv mange steder i landet.

     

    1. Gå på jakt etter dyrespor!
      Kjøp en enkel bok om dyrespor, med bilder og illustrasjoner, og ta med barna ut for å finne ut hvor dyrene har vandret. Dette er absolutt lettest på vinteren, gjerne i dagene etter snøfall.

     

    bjørnespor

    Bjørnespor i November – fra Pasvik i Øst-Finnmark

  • Klar for vintertur?

    Tekst/Foto: Andreas & Elise Theoline Skagøy

    For mange er dørstokkmila kort om sommeren, men veldig lang i de mørke og kalde vintermånedene. Det er noe med vinteren som ofte klarer å holde folk trygt plassert innendørs, i påvente av varmere tider.

    Kanskje oppleves Kong vinter som uforutsigbar og farlig? Kanskje tenker man at friluftsliv om vinteren krever mye, og helst dyrt utstyr? Eller kanskje frykter man at barna vil mistrives i kulda, eller at vinterlivet er så mye vanskeligere enn i de varme Julidagene?IMG_20140425_175423-1024x1024

    Hva som enn er årsaken, så er det ingen grunn til at vinteren skal hindre mennesker i å oppleve naturen! Aktivt friluftsliv på vinteren trenger ikke være særlig mer komplisert enn i sommerhalvåret, og du går iallefall glipp av mange storslåtte opplevelser om du holder deg inne.

    Med litt godvilje, planlegging og tips, kan du finne vegen ut i marka, til og med nyte det, selv om gradestokken forteller at dager med shorts og t-skjorte er langt unna.

    Vi opplever stadig å måtte lete etter nye løsninger, i møte med barskere klima og kaldere vær. En viktig del av friluftslivet, er for oss muligheten til å mestre nye situasjoner og omstendigheter.
    For noen handler mestringen kanskje om å krysse Nordpolen, men for andre kan det like gjerne være god mestring i å ta en teltnatt om vinteren. Eller komme seg fra hytte til hytte på ski, gjennom noen kaldere dager på fjellet. For oss betyr mestring at vi prøver å strekke oss litt lenger enn tidligere, slik at vi kan lære mer.

    «Å trives med vinterlivet, har for oss handlet mest om å ta små steg av gangen, gi seg tid til å opparbeide gode rutiner, og å planlegge godt.»

    Å trives med vinterlivet, har for oss handlet mest om å ta små steg av gangen, gi seg tid til å opparbeide gode rutiner, og å planlegge godt.
    Man kunne laget lange lister over vinterlige tips og triks, og du finner et godt antall bøker og reportasjer om dette.

    Her har vi valgt ut 5 av våre små start-tips, til deg som ønsker å prøve ut vinterfriluftslivet:

    IMG_20140423_165627-1024x1024

     

    1. Skriv ei pakkeliste.

    Om vinteren er det avgjørende at du har med deg det nødvendige utstyret. Å glemme varmt klesskift, mat eller fyrstikker, merkes veldig godt på kalde vinterdager! Skriv ei god liste, som du kan ta lagre på mobilen, så går det raskt hver gang du skal ut på tur.

     

    1. Kle på deg i flere lag!

    Med flere lag kan du regulere isolasjonen avhengig av aktivitetsnivået. NB! Husk at du stort sett bare trenger ulltrøye og ytterplagg, når du er mye i bevegelse.
    - Vi bruker gjerne ei T-trøye i ull, med en langermet ulltrøye over, og en longs. Innerst har vi helst sports-BH og boksere i ull.
    - Som mellomlag har vi gjerne en ullbukse, ullgenser, og ei dunjakke.
    - Ytterst bruker vi en solid selebukse, samt anorakk eller skalljakke.
    - På bena har vi et par tynne ullsokker, og et par tykke over. Tovede ullkartanker er et must! Våre er strikket av Gunn Mary Holmen i Talvik, og er supergode!

    Romslige sko med gamasjer, er også et lurt tips.

    - På henda bruker vi gjerne varme hansker, eller hjemmestrikka votter innerst. Blir det kaldt nok, tar vi fleecevott som mellomlag, med en vindvott utenpå. Da skal det mye til før du fryser på henda!

    1069905_10153034451415483_197784365_n

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    1. Bruk gjerne romslig og vindtett yttertøy.

    Romslig, så det er god plass til mange lag under. Vindtett, fordi vinden bidrar sterkt til å kjøle deg ned. På hodet har vi ofte ei god vindlue, som har plass til ull-buff eller ei tynn ull-lue under.

    10690317_10152390606246467_2857820227690122113_n

     

     

     

    1. Sørg for varm mat.

    På kalde vinterdager, har kroppen nok med å varme seg selv. Hvis du spiser mye kald mat, må kroppen bruke vesentlige mengder energi på å varme opp maten i magen. Det er helt unødvendig.
    Dessuten er et varmt måltid og en kopp kaffe, super motivasjon på vintertur.

     

    1. Husk vinterens sikkerhetsutstyr.

    Vinteren krever ofte litt ekstra sikkerhetsutstyr, avhengig av hva du skal gjøre.

    - En god spade og søkestang, er alltid gull verd. Det setter deg i stand til å bidra ved skred, samt at du kan grave snøhule. I tillegg kan du alltids lage deg en trivelig ”snø-sofa”, eller en god bålplass.
    - En skredsøker er og avgjørende, hvis du skal ferdes i skredutsatt terreng.
    - En fjellduk sørger for at du raskt kan søke ly om været endres, eller om du skader deg.

    Hvis det er veldig kaldt, må du passe på at du ikke pådrar deg frostskader. Mer om frostskader finner du her.IMG_20140111_125930-1024x1024

     

    Håper du får nytte av tipsene, og at du kommer deg ut i vinterkulda for å oppleve naturen!

  • Hundekjøring - en spennende debut!

    DraUt.no samarbeider med ekteparet Skagøy, som driver bloggen "Et liv ute".
    I tillegg til å være friluftsmennesker på heltid og bloggere, er de også nominert til "årets Villmarking 2015".
    De deler sine tanker og erfaringer med DraUt.no sine lesere.
    Her er et innlegg om hvordan de opplevde sin første erfaring med hundekjøring.

    Hundekjøring - en spennende debut!

    Vi (Andreas og Elise Theoline Skagøy) har lenge hatt lyst til å prøve hundekjøring! Det er et eller annet med disse tykkpelsede, firbente kosebamsene av noen polarhunder, som har en mystisk tiltrekningskraft på oss begge.
    Begge har vi vokst opp med hunder, og er fostret opp med gleden av en firbent venn.
    Men enda står en stor hundedrøm igjen, å få kjøre avgårde gjennom skogen bak et ekte hundespann!
    Kjenne suset fra vinden, når spannet kommer opp i fart, mens vi ser busker og trær fyke forbi oss, der vi styrer vår egen lille flokk inn i nytt landskap.
    Frysningene iler seg oppover ryggraden bare vi tenker tanken.
    Og så, i skumringen, en rolig Desemberdag, sitter vi i bilen på veg til BIRK HUSKY for å prøve ut denne drømmen vi har båret på sammen. Benedicte Beddari, en bekjent fra Universitetet i Tromsø, har vokst opp på dette senteret for hundekjøring, mat og storslåtte arktiske opplevelse. Hun har invitert oss med ut på en kveldstur sammen med kjæresten Thomas, og et annet vennepar. Vi vet ikke helt hva vi kan forvente, men vi gleder oss fryktelig, så mye at vi sitter tause gjennom det meste av bilturen.
    Vel fremme treffer vi Benedicte og Thomas. Snart er også de siste to, Martin og Andrea, på plass, artig å bli kjent med nye flotte folk, etter å ha vært isolert i store deler av høsten.
    Vi snører på oss gode, varme Nesnalobber, og guides ut i den enorme, lyssatte hundegården.
    I gården står et stort antall huskyer, festet til hvert sitt hus fylt med halm. Alle har navn, og her finnes både Ole Einar Bjørndalen og Therese Johaug, samt en haug andre godt trente bikkjer.

    1

    I midten troner en gigant, ved sitt eget hus. En okse av en hund, en vakker hvithårete Pyreneer, som har jobben som bjørne-vakt her på bruket!
    Vi settes snart i arbeid med å klargjøre en av de tre sledene. Med litt hjelp, og god instruksjon, ender alle hundene til slutt ferdig i seletøyet, foran sleden.

    2

    Vi er tilsammen tre par, med hver vår slede, som vi kan bytte på å kjøre.
    Elise Theoline setter seg ned i sleden, som er dekket av et varmende reinskinn.
    Fremre anker tas opp og plasseres i sleden. Med begge bena trygt plassert på hver sin meie, blikket festet fremover i løypa og kroppen fylt til randen av forventning, får vi hjelp til å løsne det bakre ankeret.

    3

    Momentant drar de fem hundene sleden med oss to ferskingene avgårde. Vi kjører i midten, med Tom og Benedicte foran oss. Det tar litt tid å komme inn i bremsingen, og Elise Theoline må tåle noen rykk og napp der vi farer langs løypa.
    Så, etter en stund, når kroppen er blitt litt vant, hodet begynner å slappe mer av, og ferden går i jevnere drag innover skogen, kommer lykkefølelsen.
    Dette var over all forventning!!

    4

    Jeg løfter hodet, og ser konturene av tretopper der oppe. Trestammene farer forbi på begge sider, mens bikkjene stadig drar helhjertet der fremme. Vinden stryker over huden i ansiktet, lyden av sleden som sklir over snøen blander seg med lyden av pustingen til de fem firbente. Hvorfor i all verden har vi ikke oppsøkt dette før?
    "Hvorfor i all verden har vi ikke oppsøkt dette før?"
    Elise Theoline og jeg bytter plass, så fortsetter ferden. Tiden står nærmest stille, mens vi kjenner oss stadig mer i ett med hundene der fremme. Sammen er vi vår egen lille flokk, syv stykker på eventyr i furuskogen. Ulike arter, men med samme hjertelag for utelivet.
    Til slutt hever Tom hånden sin, og stopper sledetoget. De fire andre hundekjørerne ser ikke slitne ut i det hele tatt, mens vi to ferskingene har fått god puls etter turen. Det må være en salig blanding av anspennelse og begeistring.

    5

    Bål fyres, kaffen settes på kok og reinskinn rulles ut. Vi samles rundt bålet, for en herlig måte å møte nye venner på!

    Andrea fisker opp ei tørka reinsdyr-ribbe, som sendes villig rundt i forsamlingen. Stille andakt en stund, tørkakjøtt, kaffe og sjokolade, kveldsmat for konger. Etterhvert som praten går, finner vi ut at Andrea og Martin bor i Tromsø, og at jeg og Martin har tjenestegjort samme sted i førstegangstjenesten. Tom er jeger og friluftsmann fra New Zealand, men har bodd en stund her oppe og jobbet med hundekjøring.
    Noen av hundene lirer av seg et par saftige gloser, der de står ved lina. Det er visst løpetid på gang i flokken, noe hanhundene ikke lar gå upåaktet hen.
    Været er ganske mildt, og vinden suser i tretoppene. Flammene slikker opp etter veden, og varmer nye kopper svart kaffe. Det er kveld, mørketidskveld. Med huskyer, gode mennesker og stor natur. Kan man egentlig ønske seg så mye mer enn det?

    67

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Når bålet begynner å dø ut, og kvelden eldes, er det dags for tilbaketuren. Alt gjøres klart, og vi får på ny fart i sledene.
    Det er utfordrende å få dreisen på både bremsing og svinging, der vi humper langs løypa tilbake mot Melkefoss. Men det går på et vis, og litt etter litt øker mestringsfølelsen.
    Over en liten bakketopp, åpenbarer ei stor, åpen myr seg. På veg ned og ut på flata, tar løypa en uventet høyresving. Jeg hopper over på høyre meie, og lener meg inn i svingen, for å styre sleden, som stadig nærmer seg et furutre midt i svingen.
    Med ett ser det stygt ut, treet nærmer seg mer og mer, og jeg sliter med å få nok sving på sleden.
    I kampens hete havner en nybakt hundekjører, løpende på siden av sleden, vill i blikket, med pulsen stigende rakt mot kokepunktet.
    "I kampens hete havner en nybakt hundekjører, løpende på siden av sleden, vill i blikket, med pulsen stigende rakt mot kokepunktet."
    Gjennom de få sekundene løpingen foregår, med begge vottene i et hardt grep om håndtaket, i et ærlig forsøk på å tvinge sleden til høyre for treet, er det som om kroppen vekkes til live. En sterk følelse av livskvalitet, natur og skjerpede sanser. Så responderer sleden, og går klar av treet før den trygt kan fortsette den opplevelsesrike ferden.

    8

    Lettet pustes det ut i kvelden. Sammen farer de tre sledene over myra. Midt ute på den hvitkledde flaten, flyr det opp en stor flokk ryper. Hodelykten følger flaksende vingeslag mot himmelen, der fuglene legger kronen på verket, i dette eventyret av en sledetur.
    De siste meterne til hundegården er ren nytelse. Så stanser alle, fem spreke hunder og to fornøyde førstereis-hundekjørere. Anker settes ut, hundene tas til sine respektive hus, og utstyret henges opp. Rundt oss lyses hundene opp av flomlyktene. Det er ikke fritt for at Husky-hjertet banker ekstra nå, selv hos fuglehund-eiere som oss. Kanskje vi må skaffe oss et par slike?
    Vi får se, hvis Tuva vil ha en ny venn, så kanskje?
    Uansett, hundekjøringen har gitt mersmak. For en fantastisk måte å oppleve naturen på.
    Som en del av en flokk, farende gjennom skogen, føler man virkelig at man får lov til å gå i ett med landskapet rundt.
    Benedicte og Tom inviterer oss inn på te, biscotti og skotsk, en finfin avslutning på en nydelig kveld.
    Ps! Vil du prøve hundekjøring?
    BIRK Husky AS, tilbyr guidede turer i mange varianter. De gir deg muligheten for å oppleve flotte hunder, overnatting og deilig mat i hjertet av Pasvikdalen. Anbefales!

    Tekst/Foto: Andreas & Elise Theoline Skagøy

  • Langrennstid - tid for å slipe teknikken

    Hei, snøen har falt og løipene er preppet. Da kan det være greit og få noen tips til stive bein fra i fjor om du ikke har trent rulleski i hele sommer. Med en serie med 10 teknikkvideoer fra Norges Skiforbund om langrenn får du se gode klipp av de beste langrennsløperne og du får tips til å utvikle din egen teknikk.

    Kunnskapen til de norske landslagstrenerne og landets beste teknikkeksperter. Her presenteres de viktigste teknikkene som benyttes innen Langrenn «Vi ønsker at utøverne har så god grunnteknikk som mulig når de kommer på landslaget», uttaler Løfshus.






    Knallpakke fra Åsnes Knallpakke fra Åsnes for lange og korte turer i og utenfor løyper

    Se alle ski her

  • Ull, ull og mere ull

    Brynje dropseat Brynje XC-suit with dropseat

    Hos DraUt.no selger vi mange typer plagg med mange typer stoffer, men vi merker at vi stadig kommer tilbake til det klassiske ullplagget.
    Spesielt som første lag, men også mellom- og ytterste lag.

    Vi har sterke norske varemerker som Brynje og Devold, og internasjonalt anerkjente produkter som super.natural fra Sveits, og Smartwool fra USA.
    Alle har de til felles at de har høy kvalitet på sine produkter og de har også noe ulike bruksområder.

    Ulldress og undertøy
    For eksempel har vi den fantastiske ulldressen til Brynje, XC-suit dropseat (med klaff) for deg som måtte på do i strøk der du ikke ønsker å kle av deg mer enn nødvendig.  Den er også fantastisk som enkelt underlag i alpinpakken med kun lett skalljakke over.
    Brynje imponerer oss mer og mer med sin brede produktserie av ull- og blandingsprodukter. De dekker alt fra de tøffeste ekspedisjonene til barn og undertøy i hverdagen.  Ta foreksempel ullbokseren til Brynje som er utrolig myk og god samtidig som den holder deg god og varm UTEN at det klør!

    Linker:
    XC-suit dropseat
    Brynje boxer for damer og menn
    Alt av Brynje

    Ull til barn.
    Videre har man hørt fra man er liten at barn skal ha ull, det skal de! Men det er viktig at vi kler barna riktig og ikke bare varmest mulig. Barn er veldig aktive og holder derfor varmen gjennom aktivitet. Det du skal passe på da er at det finnes rom for at fuktigheten barnet generer kan slippes ut og ikke pakkes inn i mors frosne tanker om været ute :-) Er du i tvil kjenner du i overgangen mellom nakke og rygg, barnet skal ikke være for svett.

    Vi har mange både lette og tykke ullklær for barn og baby. Her er noen linker som kan hjelpe deg:

    Ulltøy fra Ullungan fra 0 til 6 år. 

    Fine gensere i flere farger fra Ullungan Fine gensere i flere farger fra Ullungan

    Ullundertøy til barn.
    Ullsokker til barn.
    Klassiske Devold-gensere.

    Devold ulltøy Hettegenser fra Devold
    Deilig og stilig ullundertøy fra Devold for barn. Deilig og stilig ullundertøy fra Devold for barn.
  • Om lykter, Lumen, lux og annet.

    Om lykter og spesifikasjon.

    De siste årene har det vært stort fokus på lykter, og kanskje spesielt LUMEN.
    Men er du egentlig klar over hva spesifikasjonene betyr i praksis?

    Nedenfor finner du nyttig informasjon om dette og noen tips om hva du bør se etter når du skal kjøpe en lykt.
    Princeton_Tec__PRINCETON_TEC_APEX_1
    Hvilken lykt passer for meg?
    Princeton Tec har hodelykter for nærfelt, feks modellene BOT, Byte, Fuel, Fred, Quad og Corona. De har likevel forskjellige tekniske løsninger som går på lysstyrke, batteriforbruk, spredningsvinkel og størrelse - du kan se på hvert enkelt produkt hvilket som passer deg best.
    For langfelt finnes EOS og Apex. Apex har i tillegg nærfeltsbelysning, og dekker dermed begge behov, og Apex har flere varianter med forskjellig batteriforsyning.

    Inovas håndlykter har forskjellige moduser for lysstyrke. X-serien er glimrende for nærfelt og "normalt daglig bruk", mens T-serien er konstruert for deg som vil bruke lykten profesjonelt og trenger flere valg i lysmodus. Les videre for å lære mer om hva de tekniske begrepene egentlig betyr.

    Hva er best, LED eller glødelampe?
    Begge har fordeler og ulemper. LED bruker mindre energi for å produsere lys enn tradisjonelle glødelamper, og tar "mindre plass" i reflektoren. Derfor er LED utmerket for hodelykter, som har begrenset plass både til batteri og reflektorkonstruksjon. Det er en rivende utvikling innen LED-teknologi, og det utvikles kontinuerlig mer effektive LEDs som egner seg godt for lykter.
    Imidlertid har glødelamper også fordeler, blant annet er de rimeligere i anskaffelse, og lyset oppfattes ofte som mer "naturlig" på grunn av fargetemperaturen, som kan gjøre det enklere å se detaljer i mørket. I tillegg er strålemønsteret annerledes, og for lykter som skal lyse langt har glødelampene ofte en fordel. Spesielt for håndholdte lykter er dette interessant, siden det er mer plass både til batteri og gode reflektorer.

    Hva er LUMEN?
    "Lumen er en måleenhet for lysenergi, målt på selve lyskilden. Lumen sier ingenting om hvor mye lys som faller på objektet man vi lyse opp. Skal to lykter sammenlignes, må man vite om de er målt på samme måte."
    Mange har stort fokus på lumen, som ofte står oppgitt på produktenes forpakning. Mange tror at jo mer lumen som står oppgitt, jo lenger frem lyser lykta.
    Det er ikke nødvendigvis riktig.
    Først; skal Lumen gi noen praktisk mening i en sammenligning, må man vite om målemetoden er lik. ANSI FL-1 er en veldefinert målemetode som benyttes av mange ledende produsenter. Du må også se på Run Time, som sier noe om hvor lenge lykta lyser, for i praksis er oppgitt makslumen kun gyldig i et par minutter.Her kan du lese mer om ANSI FL-1.
    Lumen er en måleenhet for lysenergi (hvor mye lysenergi som en lyskilde avgir). 1 lumen tilsvarer omtrent lyset fra ett stearinlys. Lumen måles på selve lyskilden, og sier ingenting om hvor lyset havner.  Med andre ord kan en lykt med en lyskilde på 200 lumen lyse kortere enn en lykt med en lyskilde på 100 lumen. Det er fordi en lykt er et optisk instrument, som består av reflektor og linse som er designet for å "styre" lyset på en bestemt måte. Dersom lyktekonstruksjonen er designet slik, kan man godt oppnå en lenger lyslengde med en mindre kraftig lyskilde. Som et eksempel, kan en lanternelykt ha en lyskilde på 200 lumen og lyse 10 meter frem fordi lyset spres i alle retninger, mens en mikrolykt kan ha en lyskilde på 5 lumen og lyse 15 meter. En hodelykt med god reflektor, optikk og linse kan benytte en mindre kraftig lyskilde enn en med dårlig optikk og likevel lyse vesentlig lenger frem.
    Kan man så stole på lumenverdien på forpakningen? En utfordring er at det finnes ingen lovpålagt måte å måle lumen på. Mange produsenter oppgir lumen basert på hvor mye lysenergi lyskilden "teoretisk" skal kunne gi. For en LED-lyskilde er det slik at lysenergien faller de første minuttene etter at lyset slås på, fordi varmeutviklingen som oppstår demper LED-diodens evne til å stråle ut lys. Derfor er det avgjørende at en lykt har en god kjøling som demper denne effekten. Noen produsenter oppgir lumen-verdien som et gjennomsnitt over en viss tid etter at lykten er slått på, mens andre produsenter oppgir den teoretiske verdien. Differansen kan være meget stor. ANSI-FL1 beskriver et krav til lysmåling, som innebærer at lyset skal måles i en lysboks, og over tid.

    Hva er LUX?
    "Lux er en måleenhet for hvor mye lys som havner på en flate."
    Skal man måle hvor mye lys som havner på en flate, måles dette i LUX. Lux er det samme som lumen/m2, målt på flaten man ønsker å lyse opp. 1 lux tilsvarer omtrent lyset man får på en vegg 1 meter unna et tent stearinlys. Da er det også lett å forstå at LUX-verdien blir lavere jo lenger unna flaten er. Men alle som har brukt en hodelykt eller håndlykt, vet også at senter-området i lyskjeglen er sterkere enn sidene som regel. Dette kalles ofte ”hotspot”. Hotspoten (eller det mest lysintensive området i lyskjeglen) dannes som et resultat av den optiske konstruksjonen. Noen lykter vil ha en veldig definert hotspot, andre lykter vil ha en jevnere lysflate. Det er så klart viktig å kjenne til hvor mye lys man får på en viss lysflate og "kvaliteten" på den, og/eller hvor langt en lykt er i stand til å lyse. Her viser ofte produsentene et diagram over hvor langt en lykt lyser på de forskjellige settingene (hvis lykten har Max, Medium og Low-setting for eksempel).
    Dessverre finnes det ingen lovpålagt standard for hvordan lyslengden måles heller, og noen produsenter oppgir dermed den teoretiske lengden en lykt kan lyse. I praksis er den da kortere, fordi man får varmeeffekten som nevnt over som demper avstanden betydelig i løpet av kort tid. Princeton Tec og Inova følger en standard for sine målinger som innebærer at lumenverdien måles som et gjennomsnitt over tid, og at lyslengden måles på det punktet der lux-verdien er lik 0,25. Punktet der lux-verdien er lavere enn 0,25 kalles ofte throw eller Beam Distance, og måles i meter.

    Hvorfor er spredningsvinkelen viktig?
    "Spredningsvinkelen sier noe om hvor bred lyskjeglen er. Små forandringer i spredningsvinkelen gir store utslag på hvor kraftig lykta lyser opp en flate."
    Enkelte sammenligner lykter ved å slå dem på og lyse mot en vegg eller i taket, og velger den lykten som lyser mest intenst. Det er ikke noen god metode. Er veggen eller taket nærme, er det ofte vanskelig å se særlig forskjell på spredningsvinkelen på to lykter med omtrentlig samme styrke på lyskilden. Den ene lykta kan se veldig mye lysere ut på veggen, mens den andre lykta har kanskje litt bredere lysfelt, men mindre intenst lys. Hva er best? Det kommer an på behovet. Spredningsvinkelen beskriver "hvor bredt" lykten lyser, eller med andre ord, hvor stor flate den lyser opp på en gitt avstand. De fleste vil være interessert i at en lykt skal lyse bredt nok til at lyset har noen god praktisk funksjon. Noen lykter har veldig smal spredningsvinkel, og da lyser lykten veldig langt og intenst (men smalt).

  • Bruk og vedlikehold av samekniver

    DraUt.no tilbyr de originale sameknivene fra knvismed Strømeng i Karasjok. Se vårt utvalg her.
    Dette er kniver som gjennom mange år har bevist sin kvalitet og anvendelighet.
    For samene er dette er universalredskap som brukes til de fleste arbeidsoppgaver, mens det for de fleste turfolk er en trofast følgesvenn som er med på de fleste ture

    Ved å bruke kniven riktig og vedlikeholde den vil den kunne holde i flere generasjoner.

    Tips til bruk av kniven
    Den delen av bladet som er nærmest skaftet er mest egnet til grovarbeid.
    Den midtre delen av bladet er godt egnet til presisjonshugging eller oppgaver som krever kraft og presisjon. Hold langt bak på håndtaket for å fordele mest mulig av kraften frem mot bladet, og bruk kun håndleddet til hugging (ikke hele armen). På den måten har du best styring over kniven.

    Ved behov for enda større kraft til for eksempel hugging av ved eller kvist, brukes den ytre delen av bladet. Den ytre delen av bladet er også godt egnet til finarbeid som sløying av fisk, partering av slakt og lignende.

    Vedlikehold av samekniven:

    Siden kniven normalt produseres i karbonstål bør du aldri vaske den i oppvaskmaskin
    For å unngå rust: tørk alltid godt av bladet før kniven settes tilbake i slira. Ved lengre tids oppbevaring bør bladet settes inn med olje.
    Når du skal ta kniven ut og inn av slira bør du klemme sammen slira på flatsiden øverst, slik at slira ikke blir oppskåret.

    Vi har også fått tips fra en av våre kunder om at han etter mange års bruk har satt inn skaftet/håndtaket med en blanding av linolje og terpentin 50/50.

  • Pollensesongen er i gang

    Det er nydelig å være i skogen på denne tiden av året hvor trærne står knallgrønne, og fargene begynner å komme for fullt.
    I tillegg er temperaturen perfekt for turer med eller uten telt.

    Et skår i gleden for mange er dessverre pollen. Sesongen for spredning av pollen er i full gang, noe som kan legge en demper på turgleden.

    Man kan ta en del forholdsregler slik at ikke alle turer blir ødelagt, selv om det er svært vanskelig å skjerme seg helt mot pollen.

    Et alternativ er selvsagt å legge turene til områder med lite pollen: På høyfjellet, ved sjøen eller rettt og slett til utlandet.
    Dere som er plaget av pollen vet nok godt hva dere skal gjøre, men her er noen tips:

    - Ta medisin etter legens anvisninger og start i tide, og før symptomene blir for sterke

    - Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende selv om du på enkelte dager har få eller ingen plager

    - Vask ansikt og hender når du har vært ute i høysesong

    -Skyll hår og skift putevar før leggetid

    -Solbriller ute hjelper!

    Har du noen tips, send oss det gjerne her!
    Sjekk for øvrig www.pollenvarsel.no

     

    God tur:)

Vare 1 til 10 av totalt 11

Side:
  1. 1
  2. 2