Menu

Historie

  • Tramping på New Zealand - av gjesteblogger Hanne J. Haavik

    Tekst og foto: Hanne J. Haavik.
    Hanne deler sine tanker fra en Tramping-tur på New Zealand.

    Jeg slenger på meg sekken, hopper oppi de våte turstøvlene som ikke har rukket å tørke fra forrige tur, og fester en hodelykt rundt hodet. Det er bekmørkt og vi skal bestige toppen av Umukarikari Range.

    Tramping er kiwiene (new zealenderne) sitt ord for hiking. Skog- eller fjellturer, og mulighetene for nettopp rekreasjon er mange i dette vakre landet. Jeg tok meg en tre-dagers tur inn i mektige Kaimanawa Forest Park, som ligger sentralt på Nordøya. Den siste dagen gir endelig lønn for strevet. Det å stå opp kl. 04.30 for å pakke ned telt, pakke sekken atter en gang, få i seg en kjapp frokost for så å begynne enda en ny stigning, vil vise seg å være så definitivt verdt det.

    Den som venter på noe godt
    Stillheten er virkelig til å ta og føle på. Vi har stått opp før dyrelivet, vi er langt inn i villmarken og mørket hjelper på. Foruten stjernene, er det eneste jeg ser den lille rundingen, som hodelykten min lyser opp foran meg. Jeg begynner å kjenne på kroppen at jeg har trasket nedover, oppover, bortover, mer oppover samt krysset elver og buskas med sekk i to dager.

    Vi nærmer oss toppen og jeg titter igjen opp mot himmelen. Stjernene og nattehimmelen har aldri vært klarere. Det er ingen plasser i nærheten som kan forstyrre og lysforurense dette uendelig store som ligger over oss. Himmelen har aldri før føltes så massiv, så nærme. Jeg føler meg med ett veldig liten i det jeg prøver å skjønne hvor stort dette universet vi er en del av faktisk er. Store tanker flyr rundt i hodet. Jeg klarer ikke å slutte å smile, og smilet kommer stadig tilbake når jeg tenker på denne turen.

    Majestetiske opplevelser
    Sola begynner å lyse opp horisonten som vi nå har full utsikt over ettersom vi nærmer oss toppen av Umukarikari Range. Jeg fortsetter å traske oppover. Fokuset mitt er ikke lenger på å unngå å gå i hælene på, eller krasje inn i, mannen foran meg. Ei heller er fokuset ned mot bakken for å forsikre meg selv at jeg ikke snubler i en utilpass, stor stein.

    Tramping 1

    Nå er blikket mitt festet ut mot naturen, mot himmelen. Mot sola som ikke viser seg enda, men som er i ferd med å ulme opp skyene i horisonten og lager silhuetter av fjellene rundt oss. Det begynner å lysne og vi har snart ikke bruk for hodelyktene lenger. Jeg kan se skyene, som nå er under oss, mellom fjellene, innover dalene. Hæ, er vi over skyene!? Jeg føler meg mektig.

    Jeg har hørt snakk om den gylne time, og jeg begynner å forstå hva som menes med det. Lyset er helt magisk og bringer frem store følelser inni meg når det gikk fra å være bekmørkt til at horisonten begynte å ulme, med sola liggende bak på lur, og omsider bli lysere og lysere, før sola til slutt gjør sin oppgang. Jeg glemmer at kroppen er sliten. Jeg har bare tanker på hvor vakkert det er rundt meg. Hvor vakker moder jord faktisk er. Øynene åpnes på et nytt nivå. Og som bestilt, står sola opp i dét vi når toppen.
    Tramping2

    Nå som sola har stått opp har jeg full oversikt over hele landskapet som omgir Kaimanawa Forest Park: Lake Taupo, Turangi, Kaimanawa fjellene og vulkanene Mt. Ngauruhoe og Mt. Ruapehu (hvor den mer berømte turen Tongariro Alpine Crossing går mellom). Sola følger oss hele veien fra toppen og ned til Turangi, hvor vi startet for tre dager siden.
    Tramping3

    Noe alle bør oppleve
    Det å bestige toppen av Umukarikari Range, som ligger 1561 meter over havet i det sola står opp, er per dags dato det vakreste jeg noen gang har opplevd. Moder natur viste seg virkelig fra sin aller fjongeste side. Naturen, vår evige følgesvenn. Den er så vakker, så vakker. Og trampingen gjorde at jeg følte meg fortjent til dette vakre åsynet. For en belønning! For en rekreasjon! Det er dette som må være hashtag balsam for sjela.
    «Naturen gir alle mennesker mulighet til å bli lykkelige, bare de forstår å benytte den.»

    – Claudius Claudianus

    Dagens preken fra meg blir altså: Kom deg ut, bort fra sivilisasjonen, inn i skogen eller opp til de mange fjelltopper! Store eller små. Belønningen er stor, vakker og ikke minst innsiktsfull.

  • Klar for vintertur?

    Tekst/Foto: Andreas & Elise Theoline Skagøy

    For mange er dørstokkmila kort om sommeren, men veldig lang i de mørke og kalde vintermånedene. Det er noe med vinteren som ofte klarer å holde folk trygt plassert innendørs, i påvente av varmere tider.

    Kanskje oppleves Kong vinter som uforutsigbar og farlig? Kanskje tenker man at friluftsliv om vinteren krever mye, og helst dyrt utstyr? Eller kanskje frykter man at barna vil mistrives i kulda, eller at vinterlivet er så mye vanskeligere enn i de varme Julidagene?IMG_20140425_175423-1024x1024

    Hva som enn er årsaken, så er det ingen grunn til at vinteren skal hindre mennesker i å oppleve naturen! Aktivt friluftsliv på vinteren trenger ikke være særlig mer komplisert enn i sommerhalvåret, og du går iallefall glipp av mange storslåtte opplevelser om du holder deg inne.

    Med litt godvilje, planlegging og tips, kan du finne vegen ut i marka, til og med nyte det, selv om gradestokken forteller at dager med shorts og t-skjorte er langt unna.

    Vi opplever stadig å måtte lete etter nye løsninger, i møte med barskere klima og kaldere vær. En viktig del av friluftslivet, er for oss muligheten til å mestre nye situasjoner og omstendigheter.
    For noen handler mestringen kanskje om å krysse Nordpolen, men for andre kan det like gjerne være god mestring i å ta en teltnatt om vinteren. Eller komme seg fra hytte til hytte på ski, gjennom noen kaldere dager på fjellet. For oss betyr mestring at vi prøver å strekke oss litt lenger enn tidligere, slik at vi kan lære mer.

    «Å trives med vinterlivet, har for oss handlet mest om å ta små steg av gangen, gi seg tid til å opparbeide gode rutiner, og å planlegge godt.»

    Å trives med vinterlivet, har for oss handlet mest om å ta små steg av gangen, gi seg tid til å opparbeide gode rutiner, og å planlegge godt.
    Man kunne laget lange lister over vinterlige tips og triks, og du finner et godt antall bøker og reportasjer om dette.

    Her har vi valgt ut 5 av våre små start-tips, til deg som ønsker å prøve ut vinterfriluftslivet:

    IMG_20140423_165627-1024x1024

     

    1. Skriv ei pakkeliste.

    Om vinteren er det avgjørende at du har med deg det nødvendige utstyret. Å glemme varmt klesskift, mat eller fyrstikker, merkes veldig godt på kalde vinterdager! Skriv ei god liste, som du kan ta lagre på mobilen, så går det raskt hver gang du skal ut på tur.

     

    1. Kle på deg i flere lag!

    Med flere lag kan du regulere isolasjonen avhengig av aktivitetsnivået. NB! Husk at du stort sett bare trenger ulltrøye og ytterplagg, når du er mye i bevegelse.
    - Vi bruker gjerne ei T-trøye i ull, med en langermet ulltrøye over, og en longs. Innerst har vi helst sports-BH og boksere i ull.
    - Som mellomlag har vi gjerne en ullbukse, ullgenser, og ei dunjakke.
    - Ytterst bruker vi en solid selebukse, samt anorakk eller skalljakke.
    - På bena har vi et par tynne ullsokker, og et par tykke over. Tovede ullkartanker er et must! Våre er strikket av Gunn Mary Holmen i Talvik, og er supergode!

    Romslige sko med gamasjer, er også et lurt tips.

    - På henda bruker vi gjerne varme hansker, eller hjemmestrikka votter innerst. Blir det kaldt nok, tar vi fleecevott som mellomlag, med en vindvott utenpå. Da skal det mye til før du fryser på henda!

    1069905_10153034451415483_197784365_n

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    1. Bruk gjerne romslig og vindtett yttertøy.

    Romslig, så det er god plass til mange lag under. Vindtett, fordi vinden bidrar sterkt til å kjøle deg ned. På hodet har vi ofte ei god vindlue, som har plass til ull-buff eller ei tynn ull-lue under.

    10690317_10152390606246467_2857820227690122113_n

     

     

     

    1. Sørg for varm mat.

    På kalde vinterdager, har kroppen nok med å varme seg selv. Hvis du spiser mye kald mat, må kroppen bruke vesentlige mengder energi på å varme opp maten i magen. Det er helt unødvendig.
    Dessuten er et varmt måltid og en kopp kaffe, super motivasjon på vintertur.

     

    1. Husk vinterens sikkerhetsutstyr.

    Vinteren krever ofte litt ekstra sikkerhetsutstyr, avhengig av hva du skal gjøre.

    - En god spade og søkestang, er alltid gull verd. Det setter deg i stand til å bidra ved skred, samt at du kan grave snøhule. I tillegg kan du alltids lage deg en trivelig ”snø-sofa”, eller en god bålplass.
    - En skredsøker er og avgjørende, hvis du skal ferdes i skredutsatt terreng.
    - En fjellduk sørger for at du raskt kan søke ly om været endres, eller om du skader deg.

    Hvis det er veldig kaldt, må du passe på at du ikke pådrar deg frostskader. Mer om frostskader finner du her.IMG_20140111_125930-1024x1024

     

    Håper du får nytte av tipsene, og at du kommer deg ut i vinterkulda for å oppleve naturen!

  • Hundekjøring - en spennende debut!

    DraUt.no samarbeider med ekteparet Skagøy, som driver bloggen "Et liv ute".
    I tillegg til å være friluftsmennesker på heltid og bloggere, er de også nominert til "årets Villmarking 2015".
    De deler sine tanker og erfaringer med DraUt.no sine lesere.
    Her er et innlegg om hvordan de opplevde sin første erfaring med hundekjøring.

    Hundekjøring - en spennende debut!

    Vi (Andreas og Elise Theoline Skagøy) har lenge hatt lyst til å prøve hundekjøring! Det er et eller annet med disse tykkpelsede, firbente kosebamsene av noen polarhunder, som har en mystisk tiltrekningskraft på oss begge.
    Begge har vi vokst opp med hunder, og er fostret opp med gleden av en firbent venn.
    Men enda står en stor hundedrøm igjen, å få kjøre avgårde gjennom skogen bak et ekte hundespann!
    Kjenne suset fra vinden, når spannet kommer opp i fart, mens vi ser busker og trær fyke forbi oss, der vi styrer vår egen lille flokk inn i nytt landskap.
    Frysningene iler seg oppover ryggraden bare vi tenker tanken.
    Og så, i skumringen, en rolig Desemberdag, sitter vi i bilen på veg til BIRK HUSKY for å prøve ut denne drømmen vi har båret på sammen. Benedicte Beddari, en bekjent fra Universitetet i Tromsø, har vokst opp på dette senteret for hundekjøring, mat og storslåtte arktiske opplevelse. Hun har invitert oss med ut på en kveldstur sammen med kjæresten Thomas, og et annet vennepar. Vi vet ikke helt hva vi kan forvente, men vi gleder oss fryktelig, så mye at vi sitter tause gjennom det meste av bilturen.
    Vel fremme treffer vi Benedicte og Thomas. Snart er også de siste to, Martin og Andrea, på plass, artig å bli kjent med nye flotte folk, etter å ha vært isolert i store deler av høsten.
    Vi snører på oss gode, varme Nesnalobber, og guides ut i den enorme, lyssatte hundegården.
    I gården står et stort antall huskyer, festet til hvert sitt hus fylt med halm. Alle har navn, og her finnes både Ole Einar Bjørndalen og Therese Johaug, samt en haug andre godt trente bikkjer.

    1

    I midten troner en gigant, ved sitt eget hus. En okse av en hund, en vakker hvithårete Pyreneer, som har jobben som bjørne-vakt her på bruket!
    Vi settes snart i arbeid med å klargjøre en av de tre sledene. Med litt hjelp, og god instruksjon, ender alle hundene til slutt ferdig i seletøyet, foran sleden.

    2

    Vi er tilsammen tre par, med hver vår slede, som vi kan bytte på å kjøre.
    Elise Theoline setter seg ned i sleden, som er dekket av et varmende reinskinn.
    Fremre anker tas opp og plasseres i sleden. Med begge bena trygt plassert på hver sin meie, blikket festet fremover i løypa og kroppen fylt til randen av forventning, får vi hjelp til å løsne det bakre ankeret.

    3

    Momentant drar de fem hundene sleden med oss to ferskingene avgårde. Vi kjører i midten, med Tom og Benedicte foran oss. Det tar litt tid å komme inn i bremsingen, og Elise Theoline må tåle noen rykk og napp der vi farer langs løypa.
    Så, etter en stund, når kroppen er blitt litt vant, hodet begynner å slappe mer av, og ferden går i jevnere drag innover skogen, kommer lykkefølelsen.
    Dette var over all forventning!!

    4

    Jeg løfter hodet, og ser konturene av tretopper der oppe. Trestammene farer forbi på begge sider, mens bikkjene stadig drar helhjertet der fremme. Vinden stryker over huden i ansiktet, lyden av sleden som sklir over snøen blander seg med lyden av pustingen til de fem firbente. Hvorfor i all verden har vi ikke oppsøkt dette før?
    "Hvorfor i all verden har vi ikke oppsøkt dette før?"
    Elise Theoline og jeg bytter plass, så fortsetter ferden. Tiden står nærmest stille, mens vi kjenner oss stadig mer i ett med hundene der fremme. Sammen er vi vår egen lille flokk, syv stykker på eventyr i furuskogen. Ulike arter, men med samme hjertelag for utelivet.
    Til slutt hever Tom hånden sin, og stopper sledetoget. De fire andre hundekjørerne ser ikke slitne ut i det hele tatt, mens vi to ferskingene har fått god puls etter turen. Det må være en salig blanding av anspennelse og begeistring.

    5

    Bål fyres, kaffen settes på kok og reinskinn rulles ut. Vi samles rundt bålet, for en herlig måte å møte nye venner på!

    Andrea fisker opp ei tørka reinsdyr-ribbe, som sendes villig rundt i forsamlingen. Stille andakt en stund, tørkakjøtt, kaffe og sjokolade, kveldsmat for konger. Etterhvert som praten går, finner vi ut at Andrea og Martin bor i Tromsø, og at jeg og Martin har tjenestegjort samme sted i førstegangstjenesten. Tom er jeger og friluftsmann fra New Zealand, men har bodd en stund her oppe og jobbet med hundekjøring.
    Noen av hundene lirer av seg et par saftige gloser, der de står ved lina. Det er visst løpetid på gang i flokken, noe hanhundene ikke lar gå upåaktet hen.
    Været er ganske mildt, og vinden suser i tretoppene. Flammene slikker opp etter veden, og varmer nye kopper svart kaffe. Det er kveld, mørketidskveld. Med huskyer, gode mennesker og stor natur. Kan man egentlig ønske seg så mye mer enn det?

    67

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Når bålet begynner å dø ut, og kvelden eldes, er det dags for tilbaketuren. Alt gjøres klart, og vi får på ny fart i sledene.
    Det er utfordrende å få dreisen på både bremsing og svinging, der vi humper langs løypa tilbake mot Melkefoss. Men det går på et vis, og litt etter litt øker mestringsfølelsen.
    Over en liten bakketopp, åpenbarer ei stor, åpen myr seg. På veg ned og ut på flata, tar løypa en uventet høyresving. Jeg hopper over på høyre meie, og lener meg inn i svingen, for å styre sleden, som stadig nærmer seg et furutre midt i svingen.
    Med ett ser det stygt ut, treet nærmer seg mer og mer, og jeg sliter med å få nok sving på sleden.
    I kampens hete havner en nybakt hundekjører, løpende på siden av sleden, vill i blikket, med pulsen stigende rakt mot kokepunktet.
    "I kampens hete havner en nybakt hundekjører, løpende på siden av sleden, vill i blikket, med pulsen stigende rakt mot kokepunktet."
    Gjennom de få sekundene løpingen foregår, med begge vottene i et hardt grep om håndtaket, i et ærlig forsøk på å tvinge sleden til høyre for treet, er det som om kroppen vekkes til live. En sterk følelse av livskvalitet, natur og skjerpede sanser. Så responderer sleden, og går klar av treet før den trygt kan fortsette den opplevelsesrike ferden.

    8

    Lettet pustes det ut i kvelden. Sammen farer de tre sledene over myra. Midt ute på den hvitkledde flaten, flyr det opp en stor flokk ryper. Hodelykten følger flaksende vingeslag mot himmelen, der fuglene legger kronen på verket, i dette eventyret av en sledetur.
    De siste meterne til hundegården er ren nytelse. Så stanser alle, fem spreke hunder og to fornøyde førstereis-hundekjørere. Anker settes ut, hundene tas til sine respektive hus, og utstyret henges opp. Rundt oss lyses hundene opp av flomlyktene. Det er ikke fritt for at Husky-hjertet banker ekstra nå, selv hos fuglehund-eiere som oss. Kanskje vi må skaffe oss et par slike?
    Vi får se, hvis Tuva vil ha en ny venn, så kanskje?
    Uansett, hundekjøringen har gitt mersmak. For en fantastisk måte å oppleve naturen på.
    Som en del av en flokk, farende gjennom skogen, føler man virkelig at man får lov til å gå i ett med landskapet rundt.
    Benedicte og Tom inviterer oss inn på te, biscotti og skotsk, en finfin avslutning på en nydelig kveld.
    Ps! Vil du prøve hundekjøring?
    BIRK Husky AS, tilbyr guidede turer i mange varianter. De gir deg muligheten for å oppleve flotte hunder, overnatting og deilig mat i hjertet av Pasvikdalen. Anbefales!

    Tekst/Foto: Andreas & Elise Theoline Skagøy

  • Fottur i Atlasfjellene

    Vil du på fottur i Atlasfjellene?
    Du får 1500,- i rabatt hvis du kaster deg rundt og blir med på en av disse turene:

    Kilimanjaro 10 september (Nå er det fullt)

    Atlasfjellene: 20 september (Nå er det fullt)

    Ta kontakt med oss!

    Dette skriver Jarle Traa om sine turer:  

    FOTTUR I ATLASFJELLA

    Bli med å gå vår populære fottur i Atlasfjella. Den ultimate blandinga av eksotisk fjellferie
    og fascinerande kulturopplevelse.
    Den utrulege gjestmildheita,
    dei dramatiske alpine fjella, den spesielle stemninga oppe
    i dei smale fjelldalane og i 
    tillegg den eksotiske byen Marrakech som berre må opplevast.
    Og som avslutning 
    får du nokre dagar i den pittoreske fiskarlandsbyen Essaouira,
    som også har ei tre 
    kilometer lang sandstrand av beste kvalitet.
    Når du får alt dette på ein to vekers 
    ferie så er det vel ingen grunn til
    å vente med å melde seg på!

     

    EKSOTISK FJELLTUR PÅ GRENSA TIL SAHARA

    Me skal i løpet av ein 7 dagars trekking-tur sjå den flottaste natur som Atlasfjella har å by på,
    og som avslutning bestiger me Nord-Afrikas høgaste fjell, Jebel Toubkal (4167m).
    Me har med oss guide, kokk og muldyr som bærer det meste av bagasjen vår.
    Du bærer kun dagstursekk sjølv.

    Før me drar opp i Atlasfjella, så skal me ta Marrakech nærmare i augesyn, kanskje ein av dei
    mest spesielle og fascinerande byane i verda.
    Me bur på eit hotell heilt inntil Djeema el Fna, Marokkos mest kjente souk,
    dvs. markedsplass. Om kvelden gjer slangetemmarar, akrobatar og eventyrfortellarar
    Djeema el Fna til ein magisk plass.

    Etter mange dagar i Atlasfjella og kulturelle opplevelsar som du aldri kjem til å gløyme,
    fortjener du å slappa skikkeleg av på stranda i Essaouria på vestkysten.
    Les meir om Essaouira lenger nede på denne sida.

    Atlasfjellene fottur

    Reisemål: Atlasfjella
    Land: Marokko
    Max. høgde: 4167m (Jebel Toubkal, Nord-Afrikas høgaste fjell)
    Antall dager: 15 (7 dager på fjelltur)
    Dersom du kun vil vera med på sjølve fjelturen blir turen totalt på 10 dagar
    Datoar: Sjå mitt fullstendige program og oversikt over påmeldingsstatus
    Min. antal: 7
    Max antal: 20
    Påmelding: Send meg ein epost på epostadresse
    Påmeldingsfrist: Ingen konkret dato, men eg anbefaler alle å melda seg på eller
    reservera ein plass så tidleg som mogeleg. Om du er seint ute så skal
    eg gjera mitt beste for å få deg med uansett.
    Pris 2014: 21 900,-
    Pris 2015: 21 900,-
    Pris 2015: 22 900,-


    NB! Eg kan arrangere alle mine turar som privatturar dersom dere er ein vennegjeng, forening,
    firma eller familie som ønsker ein tur kun for dere. Dere bestemmer sjølv avreisedato,
    og dagsprogrammet kan tilpassast slik dere ønsker det. Ta kontakt for pristilbod

    NB! Dersom du kun vil vera med på sjølve fjellturen, altså ikkje badeferie til Essaouira etterpå,
    så er det ingen problem å organisere. Turen blir då på totalt 10 dagar. Ta kontakt for pris.

    Atlasfjella tur

    PRISEN INKLUDERER

    - Fly tur/retur frå Norge til Marokko
    - All transport i Marokko
    - All overnatting på hotell og i lodger i delt dobbeltrom
    - 7 dagars fottur med lokal guide, kokk og muldyr
    - Alle måltider på fjellet
    - Norsk turledar med høgde-erfaring og medisinsk kompetanse (blir ikkje med til Essaouira)

    PRISEN INKLUDERER IKKJE

    - Tips til lokal guide, kokk og muldyr-drivere
    - Lunsjar og middagar på hotellet i Marrakech, Imlil og Essaouira
    - Drikkevarer
    - Evt. enkeltrom

    Atlasfjella Jarle Trå

    TRANSPORT

    Me flyr med Norwegian til Marrakech. Prisen for denne turen gjeld frå alle flyplassar i
    Sør-Norge som Norwegian har ruter til. For flyplassar nord for Værnes, eller flyplassar
    som Norwegian ikkje har rute til, blir det eit lite tillegg.
    Me køyrer i privat buss eller taxi til Oukaimedene før fjellturen (ca. 1,5 time),
    til Essaouira etter fjellturen (ca. 4 timar) og tilbake til Marrakech på slutten av turen
    (ca. 3 timar).

    OVERNATTING

    I Marrakech bur me på eit hotell eit steinkast frå Djeema el Fna, kanskje verdas mest berømte
    markedsplass. I Imlil bur me på Dar Imlil, ein fjell-lodge av forholdsvis høg standard.
    Det er dusj og toalett på alle rom, og maten er framifrå. Takterassen er kanskje ein av
    dei flottaste utsiktsplassane i Imlil, og fjella tronar 2500 meter over oss dersom
    me inntar frukosten eller lunsjen på taket.
    På sjølve fjellturen bur me i telt (2 personar deler eit 2-manns telt).
    Dei to siste nettene på vandringa overnattar ein på Neltner refuge,
    ei fjellhytte som står ved foten av Jebel Toubkal.
    I Essaouira bur du også på eit hotell med eksotisk atmosfære.

    Sjå bilete frå den svært stemninsgfulle lodgen Dar Imlil.

    Atlasfjella (5)

    MAT

    Gode lammegryter, fantastiske salatar, eksotisk krydra grilla kylling... dette blir ingen
    slanketur! I tillegg så er det betrakteleg mindre risiko for å få mageproblem i
    Atlasfjella enn på mange andre eksotiske reisemål.Atlasfjella (6)

    FYSISK FORUTSETNING

    Denne turen er omtrent på samme nivå som Kilimanjaro, dersom ein ser bort frå toppstøtet
    som er enklare og lågare.
    Me går forholdsvis lange dagsetappar i kupért terreng, så du må vera i stand til å gå
    minst 6-7 timar utan at du blir heilt utslitt.
    Me er ikkje ofte over 3500 meter så høgda vil sannsynlegvis ikkje by på store utfordringar.
    Unntaket er sjølvsagt bestigninga av Jebel Toubkal, men sidan det er den siste dagen
    så er ein godt akklimatisert. Det vert heller ikkje spesielt kaldt om natta, kanskje ned
    mot 0 grader den kaldaste natta.

    Atlasfjella (37)

    TUREN DAG FOR DAG


    Dag 1:
    Me flyr frå Norge til Marrakech. Dersom du sit på venstre sida av flyet nedover får du
    sannsynlegvis ei fantastisk utsikt til Atlasfjella i det flyet nærmar seg landing. Me blir
    transportert inn til eit hotell nær sentrum og den berømte marknadsplassen Djeema el Fna.

    Dag 2:
    Me drar på sightseeing i i den eksotiske byen Marrakech med lokal guide. Om kvelden tar me
    oss ein tur ut og opplever livet på Djeema el Fna, ein opplevelse som du seint kjem til å gløyme

    .Atlasfjella (8)


    Dag 3:
    Avhengig av kva rute me skal gå blir me transportert til Oukaimedene eller Imlil (ca. 1,5 time).
    Så pakkar me om bagasjen og gjer oss klar for å starte vandringa.
    Me setter igjen bagasjen som me ikkje treng ha med oss på fjellet.

    Dag 3 - 9:
    Me vandrar gjennom Atlasfjella, gjennom bebudde dalar med små berber-landsbyar, og over
    høge pass og ned i djupe dalar. Me kjem tett innpå levemåten til berberane og me møter
    mange gjetarar med geiteflokkar høgt oppe i fjellsidene.
    Guiden vår, som snakkar godt engelsk, er født og oppvokst i området og forklarer oss det
    meste om natur, kultur, geologi og geografi i området. Me har også med oss ein kokk som
    diskar opp med 3-rettars middagar og faktisk også 3-rettars lunsj kvar dag.
    Til frukost er det både brødmat og havregraut. Måltida inntar me i mat-teltet,
    der det sjølvsagt også er bord og stolar.

    Atlasfjella (9)
    Dag 8:
    Me startar tidleg på morgonen og begynner oppstigninga mot toppen av Nord-Afrikas
    høgaste fjell, Jebel Toubkal.
    Etter 3-4 timar når me topp-punktet, 4167 meter over havet. Me står då på
    Nord-Afrikas høgaste punkt. Me nyter den storslagne utsikta ei god stund.
    Sannsynlegvis er det heilt grei temperatur sjølv på toppen. Ned igjen går det berre
    litt over timen ned til leiren, men me går kanskje vidare nedover dalen og heilt ned til Imlil.

    Dag 9:
    Me startar dagen med å gå ned til Imlil, dersom me ikkje gjorde det dagen før.
    Fjellturen er no over og me nyter dagen i Imlil på den koselege fjell-lodgen Dar Imlil,
    som har ein heilt spesiell atmosfære.

    Atlasfjella (10)
    Dag 10:
    Me blir transportert direkte til hotellet i Essaouira (ca. 4-5 timar). Essaouira er ein heilt
    spesiell landsby, ikkje så langt frå Agadir i mil, men likevel ein heilt annan opplevelse
    enn dei overbefolka og turistifiserte byane lenger sør. (Dersom du kun vil vera med
    på fjellturen blir du denne dagen transportert til flyplassen og flyr heim igjen til Noreg).

    Dag 10 - 15:
    Essaouira har ei tre km. lang sandstrand av ypperste kvalitet men er først og fremst kjent
    for den spesielle stemninga. Essaouira er vanskeleg å beskrive, men eg har sjølv opplevd
    den fantastiske solnedgangen frå takterassen, mens Imanenes bønner ljomar frå
    megafonar i alle moskeane i byen. Ein magisk opplevelse!
    Sjå artikkel i Bergens Tidende om Essaouira.

    Atlasfjella (11)
    Dag 15:
    Om ettermiddagen blir dere transportert til flyplassen i Marrakech der dere tar
    kveldsflyet tilbake til Gardermoen. Dei som skal vidare til andre flyplassar må kanskje
    overnatte på Gardermoen og ta morgenfly neste dag.

    Atlasfjella (12)

    DELTAKARMØTE

    Når du melder deg på vil du motta detaljert utstyrsliste og mykje praktisk informasjon.
    Du vil etter kvart bli invitert til eit deltakarmøte om lag 2 månader før avreise. På dette møtet
    går eg detaljert gjennom alle praktiske sider av turen, og det vert sjølvsagt
    anledning til å stilla alle spørsmål du måtte ha.

    PRIVATE TURAR

    Eg har gjennom dei siste åra organisert mange private turar, der ein vennegjeng, familie,
    turlag, forening eller bedrift har bestilt ein lukka tur. Det vil sei ein tur som ikkje er åpen
    for vanleg påmelding.
    Eg kan organisera turen med norsk reiseledar, akkurat som på mine vanlege turar,
    eller dere kan gjennomføre turen på eigen hånd sammen med min samarbeidspartner
    i dei landa som turen går til. Desse har eg samarbeida med over lang tid, og dei veit
    nøyaktig kva krav eg stiller til kvalitet, punktlegheit og sikkerheit.
    Dere treng ikkje vera mange for å bestille ein slik tur.

    Atlasfjella (13)
    rgf
    Arrangøren er medlem av Reisegarantifondet (www.rgf.no). Turen vert arrangert i samsvar med Pakkereiseloven av 1995 og Reisegarantifondet (RGF) sine retningslinjer.

    Atlasfjella (14)

    Foto: Brynjulv Eide og Jarle Trå

  • Veien ut av Simen Tveitereid

    Simen er en av fire som startet Harvest Magazine. Han er journalist, forfatter og hobbybonde. Han bor på et småbruk utenfor Kragerø i Telemark og har skrevet artikkelen om Veien Ut. Drømmen mange fra byen har om å flytte på landet og jobbe med hendene, finne roen og produsere egen mat.

     

    Artikkel: http://harvest.as/artikkel/veien-ut

     

  • Kelly Kettle - en Irsk tradisjon

    Kelly Kettle er en familiedrevet bedrift, som har sine røtter helt tilbake til 1890-tallet.
    1367_2_1
    Patrick Kelly (oldefaren til dagens drivere av selskapet) lagde den aller første Kelly Kettle i sin egen vedbod. han brukte en hel kald vinter til å bygge og eksperimentere. Den første kjelen ble laget av tinn.
    Kjelen ble ferdig, og ble flittig brukt den påfølgende sommeren.

    Det viste seg dessverre raskt at tinn ikke var et ideelt materiale for disse kjelene, da den første ble alt for raskt slitt ut.
    Patrick Kelly bestemte seg derfor for å prøve å lage en modell i kobber, hvilket viste seg å være mye mer holdbart.

    Ryktet om det fantastiske kokeapparatet spredte seg raskt blant lokale fiskere, og han fikk i tillegg mange beundrende blikk fra folk som kom på besøk, blant annet fra England.

    Patricks sønn Jim (Bestefaren til dagens to direktører i Kelly Kettle) var en meget berømt fisker i sine hjemtrakter på 1950-tallet. Han hadde alltid med seg en Kelly Kettle i båten og på fisketurer, og ble etterhvert også godt kjent for å kunne koke opp vann svært raskt. Han ble en populær mann som alltid kunne stille med varmt vann på selv de kaldeste dagene.
    Produksjonen av Kelly Kettle var fortsatt kun en hobby, og de få kjelene som ble solgt ble laget på direkte bestilling.

    Jim_Kelly_RIP_seated_centre_back_enjoying_lunch_with_a_Party_of_Welsh_Anglers_on_Lough_Conn_1964_RESIZED_FOR_GALLERY

    (Jim Kelly sittende i midten bak)

     

    Neste generasjon Kelly (Padraic Kelly, faren til dagens direktører) så på 1970-tallet at antallet turister til Irland økte raskt, blant annet på grunn av raskere og enklere transport. Flere av turistene ønsket å kjøpe Kelly Kettles, og så det som en nødvendig del av sitt turutstyr.
    Padraic Kelly bestemte seg derfor for å ta steget opp fra "hobby-produksjon", om implementerte moderne produksjonsteknikker. Dette kunne gi høyere volum, lavere kostnader og dermed selvsagt økt salg.

    Frem til dette hadde kjelene kun blitt produsert en størrelse, men Padraic utviklet nå en ny størrelse. (som i dag er kjent som Trekker)

    Selv om selskapet fortsatt var en liten familiebedrift, begynte ryktet å spre seg raskt om disse unike kokeapparatene, også utenfor Storbrittania.
    Da internett kom, ble produktene for alvor kjent, og produksjonen økte stadig.

    Founding_Fathers_Padraig_Kelly__Frank_Ellis_RIP_on_the_shores_of_Lough_Conn_Ireland_1998_RESIZED_FOR_GALLERY

    (Padraic Kelly og Frank Ellis)

     

    I dag drives selskapet av Patrick og Seamus Kelly, som overtok i 2005.
    De har investert betydelige midler, og lansert flere produkter: kjelesett, Kokekarstøtte, Kelly Kettle i mellomstor størrelse og også en serie med Kelly Kettles i rustfritt stål, som i dag er de meste populære. Se alle her.

    Det som begynte som én manns behov for å lage varm drikke til lunsj har i dag blitt til en bedrift som produserer et stort antall produkter i stort volum hvert eneste år, og produktene er like enkle og aktuelle i dag som dengang i 1890.
    I tillegg er det faktisk et poeng i dagens samfunn at disse kokeapparatene er meget ressurseffektive, og skaper lite avfall.

  • Bålforbud i Norge

    Regler for bålbrenning i Norge:

    Åpen ild representerer alltid en brannfare. Brannfare og hensyn til innbyggernes helse, miljø og trivsel ligger til grunn for forbudet mot bål og avfallsbrenning.

    Fra og med 15. april til og med 15. september er det bålforbud i skogmark i Norge. Dette betyr at man likevel har lov til å lage bål på snaufjellet. I enkelte kommuner kan det finnes godkjente bålplasser som også kan brukes i bålforbudsperioden (noen steder står det på plakater ved disse bålplassene at man skal sende SMS til brannvesenet om man lager bål der i bålforbudsperioden). Brannvesenet eller kommunen kan gi deg svar på om og eventuelt hvor slike finnes. Kommunen kan også fastsette andre lokale bestemmelser.

    Forbudet gjelder også bålpanner fylt med ved. For øvrig gjelder brannlovgivningens alminnelige plikt til aktsomhet.

    Uforsiktig omgang med ild, som blant annet bålbrenning og grilling, er den hyppigste årsaken til skogbrann. Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet.

    Forsvarlig grilling i grillinnretning rammes ikke av forbudet.

    01607_DD_Hammock_Hengek_yer_DD_Hammock_Superlight__3

    Sikker/lovlig bålbrenning forutsetter:

    • Grunneiers tillatelse må innhentes (gjelder ikke kaffe-/pølsebål)
    • Avbrenning av bål må skje på en slik måte at det ikke er noen risiko for personer. Bålet plasseres i god avstand fra brennbar vegetasjon, materialer, bygninger og lignende.
    • Det skal være en ansvarlig person for bålet.
    • Slukkeutstyr må finnes på stedet. Ved sjø eller vann kan bøtter benyttes.
    • Det må ikke opptennes bål hvis værforholdene ikke ligger til rette.• Bruk bare tørre trematerialer. Miljøfarlige stoffer skal ikke brennes, jf. Forurensningslovens §§ 7 og 11.
    • Bålet må slokkes før det forlates.
    • Alminnelige aktsomhetsregler må utøves, slik at det ikke oppstår brann eller skade på omgivelsene, jf. Brann og eksplosjonsvernlovens § 5.

    Les for øvrig "Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn" $ 8-2: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20020626-0847-008.html

    Regler for bålbrenning i Sverige:
    Sverige har ikke et alminnelig bålforbud slik som i Norge. Kommuner og andre myndigheter kan likevel i perioder innføre bålforbud. Opplysninger om slikt midlertidig forbud legges som regel ut på kommunenes hjemmesider. Selv om det ikke er forbudt å brenne bål, er man likevel pålagt å utvise aktsomhet ved brenning i skog og mark.

    § 8-2. Bruk av ild utendørs

           Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt.

           Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet.

    http://www.draut.no

  • HISTORIEN OM SAMEKNIVEN

    Samekniv

    Samekniven eller Finnekniven som den også blir kalt har først og fremst vært et viktig verktøy i hverdagen for Samene. I en hverdag som besto av mye jakt, fiske, bygging og bål så måtte verktøyet være allsidig. Stor nok til å hugge kvister og ved med, men følsom nok til å kunne flå et dyr.

    Les videre

8 stk