Menu

Månedlige arkiver: juni 2015

  • Tramping på New Zealand - av gjesteblogger Hanne J. Haavik

    Tekst og foto: Hanne J. Haavik.
    Hanne deler sine tanker fra en Tramping-tur på New Zealand.

    Jeg slenger på meg sekken, hopper oppi de våte turstøvlene som ikke har rukket å tørke fra forrige tur, og fester en hodelykt rundt hodet. Det er bekmørkt og vi skal bestige toppen av Umukarikari Range.

    Tramping er kiwiene (new zealenderne) sitt ord for hiking. Skog- eller fjellturer, og mulighetene for nettopp rekreasjon er mange i dette vakre landet. Jeg tok meg en tre-dagers tur inn i mektige Kaimanawa Forest Park, som ligger sentralt på Nordøya. Den siste dagen gir endelig lønn for strevet. Det å stå opp kl. 04.30 for å pakke ned telt, pakke sekken atter en gang, få i seg en kjapp frokost for så å begynne enda en ny stigning, vil vise seg å være så definitivt verdt det.

    Den som venter på noe godt
    Stillheten er virkelig til å ta og føle på. Vi har stått opp før dyrelivet, vi er langt inn i villmarken og mørket hjelper på. Foruten stjernene, er det eneste jeg ser den lille rundingen, som hodelykten min lyser opp foran meg. Jeg begynner å kjenne på kroppen at jeg har trasket nedover, oppover, bortover, mer oppover samt krysset elver og buskas med sekk i to dager.

    Vi nærmer oss toppen og jeg titter igjen opp mot himmelen. Stjernene og nattehimmelen har aldri vært klarere. Det er ingen plasser i nærheten som kan forstyrre og lysforurense dette uendelig store som ligger over oss. Himmelen har aldri før føltes så massiv, så nærme. Jeg føler meg med ett veldig liten i det jeg prøver å skjønne hvor stort dette universet vi er en del av faktisk er. Store tanker flyr rundt i hodet. Jeg klarer ikke å slutte å smile, og smilet kommer stadig tilbake når jeg tenker på denne turen.

    Majestetiske opplevelser
    Sola begynner å lyse opp horisonten som vi nå har full utsikt over ettersom vi nærmer oss toppen av Umukarikari Range. Jeg fortsetter å traske oppover. Fokuset mitt er ikke lenger på å unngå å gå i hælene på, eller krasje inn i, mannen foran meg. Ei heller er fokuset ned mot bakken for å forsikre meg selv at jeg ikke snubler i en utilpass, stor stein.

    Tramping 1

    Nå er blikket mitt festet ut mot naturen, mot himmelen. Mot sola som ikke viser seg enda, men som er i ferd med å ulme opp skyene i horisonten og lager silhuetter av fjellene rundt oss. Det begynner å lysne og vi har snart ikke bruk for hodelyktene lenger. Jeg kan se skyene, som nå er under oss, mellom fjellene, innover dalene. Hæ, er vi over skyene!? Jeg føler meg mektig.

    Jeg har hørt snakk om den gylne time, og jeg begynner å forstå hva som menes med det. Lyset er helt magisk og bringer frem store følelser inni meg når det gikk fra å være bekmørkt til at horisonten begynte å ulme, med sola liggende bak på lur, og omsider bli lysere og lysere, før sola til slutt gjør sin oppgang. Jeg glemmer at kroppen er sliten. Jeg har bare tanker på hvor vakkert det er rundt meg. Hvor vakker moder jord faktisk er. Øynene åpnes på et nytt nivå. Og som bestilt, står sola opp i dét vi når toppen.
    Tramping2

    Nå som sola har stått opp har jeg full oversikt over hele landskapet som omgir Kaimanawa Forest Park: Lake Taupo, Turangi, Kaimanawa fjellene og vulkanene Mt. Ngauruhoe og Mt. Ruapehu (hvor den mer berømte turen Tongariro Alpine Crossing går mellom). Sola følger oss hele veien fra toppen og ned til Turangi, hvor vi startet for tre dager siden.
    Tramping3

    Noe alle bør oppleve
    Det å bestige toppen av Umukarikari Range, som ligger 1561 meter over havet i det sola står opp, er per dags dato det vakreste jeg noen gang har opplevd. Moder natur viste seg virkelig fra sin aller fjongeste side. Naturen, vår evige følgesvenn. Den er så vakker, så vakker. Og trampingen gjorde at jeg følte meg fortjent til dette vakre åsynet. For en belønning! For en rekreasjon! Det er dette som må være hashtag balsam for sjela.
    «Naturen gir alle mennesker mulighet til å bli lykkelige, bare de forstår å benytte den.»

    – Claudius Claudianus

    Dagens preken fra meg blir altså: Kom deg ut, bort fra sivilisasjonen, inn i skogen eller opp til de mange fjelltopper! Store eller små. Belønningen er stor, vakker og ikke minst innsiktsfull.

1 stk